DHS sine Komitéer

Som en del av DHS sin nye satsning på å involvere flere medlemmer i linjeforeningen i den daglige driften, og de jobbene som vanligvis bare har vært reservert for styret, har vi opprettet to komiteer hvor medlemmer av linjeforeningen kan være med på å forme DHS og være mer aktiv i de tingene vi driver med. Disse nye komiteene er DHS Informasjonskomite og DHS Arrangementskomite. Har du lyst til å være vårt nye komitemedlem? Søk deg til komiteene innen 9 oktober, så kan nettopp du være med på å forme linjeforeninga! Søknadsskjema til komiteene finner du lenger ned på siden under den enkelte komiteen.

DHS Informasjonskomite

DHS har en rekke informasjonskanaler som vi bruker for å nå ut til våre medlemmer, og å holde styr på alle disse er ikke alltid like lett. Derfor trenger vi nettopp din hjelp for å gjøre DHS enda bedre på nett! Alt fra våre sosiale medier kanaler, til nettsiden er ting som må oppdateres på jevnlig basis for at medlemmene i DHS skal vite hva som skjer. Kunne du tenkte deg å hjelpe oss med nettopp dette, da er et verv i DHS Informasjonskomite noe for deg!

Den nye informasjonskomiteen vil bistå komiteleder og informasjonsansvarlig i DHS, Magnus Ryen, med blant annet å lage innlegg til diverse sosial medier plattformer, være med på å ta bilder ved arrangementer og skrive artikler og lignende til nettsiden vår. Et verv i DHS Informasjonskomite er et allsidig verv hvor man kan kombinere flere kreative aspekter i arbeidet.

Søk her: https://forms.gle/eYvjWAAxSiNsZZ8K6

DHS Arrangementskomite

DHS har opp igjennom hatt mange spennende arrangementer, men vi kan alltid bli enda litt bedre! Har du lyst til å være med på å planlegge DHS arrangementer og være med å stå for gjennomføringen av disse? Da er DHS Arrangementskomite komiteen for deg! Som komitemedlem i vår arrangementskomite vil du få muligheten til være med i flere aspekter av DHS sine arrangementer. Har du gode ideer til hvordan vi burde gjennomføre våre arrangementer, eller til flere arrangementer vi ikke har hatt før? Da er et komitemedlemsverv her den perfekte måten å være med på å påvirke våre arrangementer.

I DHS Arrangementskomite vil komitemedlemmene ha flere arbeidsoppgaver som vil bistå og hjelpe komiteleder og sosialt ansvarlig i DHS, Elham Zahraee, med planleggingen og gjennomføringen av linjeforeningen sine arrangementer. I år har vi en rekke spennende arrangementer som du kan få være med på å gjennomføre og planlegge. Som tidligere vil vi i år arrangere både Halloween og julebord, men spesielt for dette skoleåret er at vi også skal arrangere DHS sitt 15 års jubileum! Dette vil bli en stor oppgave både for oss som linjeforening, men også DHS Arrangementskomite.

Søk her: https://forms.gle/21GBhDdXQsetkMQm7

Historiske bok-tips

Da har høsten inntruffet for fullt i Trøndelag og det er på tide å snike seg opp i sofaen tullet inn i et godt pledd med kakao og en god bok. Vi har hørt litt med historiestudentene våre for å kunne anbefale fem historie-inspirerte bøker som kan være en avbrekk fra pensum, men likevel lære oss noe.

Lasse Zetterlund anbefaler:

Prisoners of Geography av Tim Marshal

Prisoners of geography av Tim Marshal:

Boken beskriver den geopolitiske situasjonen i verden igjennom ti kart. Lurer du på hvorfor Russland ønsker å kontrollere Ukraina, hvorfor Kina og Japan slåss om små øyer i Østkinahavet? Eller hvorfor India og Pakistan er så opptatt av Kashmir. Da gir denne boken et godt overblikk over disse og andre konfliktområder i verden.

Magnus Ryen anbefaler:

En gentleman i Moskva av Amor Towles

Magnus Ryen anbefaler også:

We wish to inform you that we will be killed tomorrow av Philip Gourevitch

En gentleman i Moskva av Amor Towles:

Det var en varm sommerdag på Gardermoen, og jeg vandret rundt på en bokhandel. En svart bok med gull-motiv fanget blikket mitt. Den handler om en adelsmann, og gentleman grev Rostov, som ble satt i husarrest på livstid i et hotell i Moskva etter den russiske revolusjon. Det gir kanskje ubehagelige minner til korona og karantene. Men En gentleman i Moskva er behagelig lesning, med fortellinger om et, og flere, liv som utfolder seg inne på det storslåtte hotellet Metropolis. Du møter bartendere med lyttende ører, unger som vokser opp og sovjetiske offiserer. Denne boka er som et levd liv, fylt med minner og følelser av håp gjennom barna. Som livet selv, går lesingen av denne boken skremmende fort.

Sitat fra boken: «Det som betyr noe [her i livet] er om vi har mot nok til å våge oss videre selv om vi vet anerkjennelse ikke vil komme.»

We wish to inform you that we will be killed tomorrow av Philip Gourevitch:

Dette er en bok som på en annen side er ubehagelig samtidig som den griper ved første side. Faktisk en bok som er vanskelig å legge fra seg, samtidig som den på noen måter er vanskelig å lese. Boken er fortellinger fra Rwanda og folket deres som opplevde et folkemord. Den viser menneskelighetene, umenneskelighetene og hvordan naboer forvandles til folkefiender over natten.

Folkemordet i Rwanda er noe studenter og elever ikke lærer mye om. Mulig det er litt for perifert for det norske skolepensumet. Det skjedde tross alt ikke i Europa og ikke av europeere. Men det som skjedde i Rwanda var påvirket av å ha gjennomgått kolonistyring fra både Tyskland og Belgia. Og FN sine styrker var på jorden som etter hvert ble fylt med blod, uten å kunne gjøre annet enn å telle lik. Om du vil vite mer om hva som skjedde, anbefales denne sterkt for å fylle kunnskapshull og interessen for alt humant.

Kristin Mostad anbefaler:

Cilka’s Journey av Heather Morris

Cilkas journey av Heather Morris:

Har du lest The tattooist of Auschwitz skrevet av Heather Morris og likte den veldig godt? Da må du ikke gå glipp av Cilkas journey av samme forfatter. Vi møter Cilka så vidt i The tattooist of Auschwitz, men det er på ingen måte nødvendig å lese denne før du leser Cilkas journey. Boka handler om Cilkas liv i Auschwitz og livet etter, og er basert på en virkelig historie. Ikke alt som skjer i boken har faktisk skjedd med én og samme person, men er sydd sammen av litt forskjellige beretninger fra livene til flere kvinner i samme situasjon. Boka er veldig god skrevet og den er veldig rørende, og ikke minst et viktig perspektiv på en historie vi begynner å bli veldig kjent med. Morris har også kommet med en tredje bok Three sisters som nå er høyt på leselista.

Matias Fjærli anbefaler:

Hundreåringen: som klatret ut gjennom vinduet og forsvant av Jonas Jonasson

En historiskinspirert roman hvor vi følger svenske Allan Karlssons reiser på 1900-tallet. Allan klarer å rote seg bort i en lang rekke av de viktigste hendelsene i det 20. århundret slik som oppfinnelsen av atombomben, Maos Kina, Stalins Sovjet og mye mer. Boken er enormt underholdende, og til tross for den åpenbart store friheten forfatteren har tatt i å sette hovedkarakteren inn i de ulike historiske hendelsene, gir den en overraskende god oversikt over de største politiske aktørene og begivenhetene fra den Spanske borgerkrigen til Sovjetunionens kollaps.

Minervas Spurv med Monica Miscali

I denne utgaven av Minervas spurv har jeg vært så heldig å få med meg Monica Miscali. Monica er en professor som mange på historie allerede kjenner til, og som dere nye studenter, helt klart kommer til å bli godt kjent med i løpet av tiden deres her. Monica er en engasjerende underviser, som er lidenskapelig interessert i historie. Med hennes bakgrunn fra Italia, og hennes internasjonale erfaring både gjennom jobb og studie, er Monicas perspektiv på historie meget interessant. Selv om tiden ikke alltid strekker til for Monica slik som hun gjerne skulle ønske, er hun alltid blid og imøtekommende, og finner alltid tid til studentene. For de som ikke har vært borte i Minervas spurv enda, så er det kort forklart et intervju for å bli bedre kjent med noen av professorene i historie.

Hva var det som gjorde deg interessert i historie?

 Jeg må jo si at jeg har alltid elsket historie, helt siden jeg var liten. Jeg studerte på en vitenskapelig videregående skole, og foreldre mine ville at jeg skulle bli lege eller studere økonomi, men jeg likte historie. Etter videregående skole var det et naturlig valg for meg å fortsette å studere historie, jeg har aldri angret på det valget. Jeg synes at historie er veldig viktig, og jeg synes det er synd at historie ikke har mer plass i skolen, og i læreplanene også her i Norge. De som ikke husker historien, er dømt til å gjenta den. Det er jo selvfølgelig ikke mitt sitat, men jeg synes historie skulle hatt mye mer plass i alle fakultetene, ikke bare i det humanistiske fakultetet. Det får alltid mindre og mindre plass, og det synes jeg er trist.

Hvilke temaer innen historie synes du det har vært mest spennende å studere og forske på?

Jeg liker moderne historie og samtidshistorie, og jeg liker spesielt å forske på sosialhistorie, altså historie som er knyttet til vanlige mennesker. Derfor har jeg valgt å forstå meg på migrasjon og kvinners historie. Spesielt å se på hvorfor folk gjennom historien har flyttet på seg, og å forstå vanskelighetene som ligger i å flytte, følelsene til de som flytter. I tillegg er kvinners historie rundt migrasjon et tema som jeg synes er interessant, men som har vært neglisjert av historikere. Det er ikke like ofte at kvinner har vært studert av historikere, så jeg det gjør at jeg synes det er ekstra spennende å sette seg inn i. Jeg liker også å undervise i moderne historie, og historie knyttet til å forstå samfunnet, for å vekke studenters interesse, selv om det ikke alltid er like lett. Jeg skrev jo også min hovedfagsoppgave om sosialhistorie, og etter å ha studert i Italia, og da jeg kom til Norge var det annerledes hvordan man studerte temaet. Med blant annet tilgangen man hadde til arkiver, måtte jeg endre på temaene jeg studerte, etter som det var andre arkiver jeg hadde tilgang til her enn i Italia.

Hvor studerte du da du var student, og hvordan synes du det var å studere historie?

Jeg studerte jo som sagt i Italia, og har studert flere steder, der iblant Venezia, hvor jeg tok min master, og Firenze hvor jeg skrev min doktorgrad. Etterpå var jeg også i Sveits hvor jeg hadde min postdoktor tid. Jeg syntes tiden min som student var både lærerik og spennende. Professorene som jeg møtte under utdanningen min spilte også en viktig rolle siden de var veldig flinke. Jeg husker min veileder fra da jeg var doktorgradsstudent var en dame fra Frankrike, og hun lærte meg masse og var både veldig engasjerende og en kilde til stor inspirasjon for meg. Jeg husker fortsatt hennes forelesninger og våre samtaler under veiledningene, og hun hjalp meg veldig mye når jeg var usikker med oppgaven min. Jeg føler også at jeg har vært veldig heldig som har kunne få studere ved et internasjonalt universitet da jeg var i Firenze, The European University Institute, så det var studenter fra hele Europa, også fra Norge. Så det var et veldig lærerikt og spennende miljø, og jeg husker godt seminarene med folk som blant dem Jack Goody og Eric Hobsbawm, som jeg var alt for ung til å innse hvem var tilbake da.

Hva er det beste minnet du har fra tiden som student?

Det er mange ting som bringer frem gode minner fra studietiden min, det å lære nye ting, om temaer jeg visste veldig lite om fra før var spennende, men de beste minnene mine kommer nok fra doktorgradsperioden min. Det å kunne få muligheten til å forske på historie var veldig spennende, så sånn sett også det å få jobbe med min bachelor og master likte jeg også. Når du begynner med et prosjekt, og du ikke vet noe om det, og ikke vet hva du skal finne ut av, og etterpå å komme frem til sin oppgave. Den følelsen finner jeg igjen fortsatt når jeg forsker, og det er en egen tilfredstillelse en føler når man forsker og finner ut av ting. Selv om det ikke er så lett å alltid finne tid mellom undervisning og annet arbeid, så er det noe jeg virkelig elsker.

Hvordan var overgangen fra det å være student til å jobbe med historie?

Jeg er veldig fornøyd med den overgangen, og jeg syntes det har vært helt fantastisk å få kunne jobbe med historie. Jeg er glad for at jeg har muligheten til å kunne jobbe med historie hver dag, og jeg må si at jeg er heldig som kan få jobbe med det jeg har lyst til, selv om det ikke bare er enkelt. Jeg er jo en italiener som jobber i Norge, jeg har jo også jobbet i England og mange andre land, og det er mange daglige utfordringer, og ikke minst språk. Språk er alltid vanskelig.

Hva er noen av dine interesser utenom historie?

Det er mange ting, jeg elsker jo å reise, noe som jeg ikke har fått gjort på grunn av covid. Jeg elsker å kunne få oppleve andre kulturer, jeg er nysgjerrig, som også er grunnen til at jeg elsker historie. For meg er reising en måte å mate hjernen, men ettersom vi ikke har hatt muligheten til å reise så mye, så liker jeg også å trene, og å løpe, lage mat og å treffe venner. Jeg liker å være sosial, og jeg er også glad i å lese bøker.

Hva er det mest spennende historiske stedet du har besøkt, eller om det er et historisk sted du har besøkt som gjorde store inntrykk på deg?

Det er mange steder jeg husker godt tilbake på. Jeg vil jo trekke frem Italia, ettersom det er der jeg er fra, og jeg studerte som sagt i Firenze og Venezia, og det var fantastisk å kunne oppleve, og spesielt i Venezia å kunne gå i byen tidlig om morgen. Jeg er også alltid imponert når jeg drar til Roma og ser Pantheon, og tanken på når det ble bygget. Det er en ting som jeg synes er ganske spennende. Også Venezia og Firenze, som var vakre allerede i renessansen, så det å tenke på historien i disse byene. Sicilia også, med sine godt bevarte templer, er også en ting som imponerer meg. Men også rundt andre steder i verden jeg har vært, som å kunne se monumenter og historien i Kina for eksempel, og det er også derfor jeg elsker å reise. Også å lese om og forberede seg på det man skal se og besøke de ulike stedene man reiser, liker jeg. Selv om jeg er historiker så kan jeg jo ikke alt, så det å reise, og å kunne lese om de stedene man skal er fantastisk, så jeg gleder meg til å kunne begynne å reise igjen.

Hva er en bok du vil anbefale som noe en historieinteressert person virkelig burde lese?

Det er så mange bøker, som jeg husker tilbake på. Jeg liker veldig godt bibliografier, historie om folk og personer, så jeg husker jeg leste mye om Napoleon, og han som kommer fra en liten landsby i Corsica, og som ender opp som keiser, så tenker på han, men det er mange ting å lese om. Jeg husker før jeg kom til Norge, at jeg leste Knut Hamsun, om jakten på mat i Oslos gater, så når jeg kom til Oslo var jeg så nysgjerrig på å finne ut hva som var beskrevet i boka Sult, så det er jo mange bøker jeg kan komme inn på. En bok jeg leste i sommer er «The Banality of Evil» av Hannah Arendt, og jeg var veldig imponert over den boka, og den synes jeg alle burde lese, slik at disse banalitetene av ondskap ikke gjentar seg. Det var en bok som gjorde store inntrykk på meg.

Kan du si noe om det du jobber med nå, og har du noe vi kan se frem til som kommer ut?

Jeg er jo akkurat ferdig med en bok om italiensk innvandring til Norge, som kom ut i 2021, og den vil jeg veldig gjerne få oversatt til norsk, ettersom boka er på italiensk. Nå jobber jeg med historie om kvinneinnvandringen, for å se årsakene som presset kvinner til å emigrere er de samme årsakene som presset menn til å forlate sitt eget land. Historiske sett er det mange flere fordommer knyttet til kvinners migrasjon, og jeg vil gjerne se om det var samme fordommer som dukket opp i ulike land, og om det var forskjeller i fordommene som fantes mot kvinner som utvandret til USA, sammenlignet med hva som var tilfellet i Sør-Europa. Så jeg prøver å samle litt kilder, for å skrive noe om dette.

Hvilke tips til de nye historiestudentene som har begynt på NTNU nå?

Vær nysgjerrig, still dere selv spørsmål, vær kritisk til det dere leser, og vær lidenskapelig opptatt av det dere gjør. Alt dette gjør ting enklere, både med eksamener og forelesninger. Og de ting vi kanskje tror vi ikke liker, men hvis vi tenker over hva vi gjør, og stiller spørsmål, kan ting fort bli mye mer interessant. Ikke bare tenkt mot eksamen, men også tenk på at vi må lære historien.

Tips og triks fra en rutta student

Hei alle sammen!

Da har dere endelig kommet dere til Trondheim og begynt å studere! Gratulerer så mye og velkommen til oss <3

Her vil vi gi dere noen gode tips, både generelt for det å studere, men også for historie og kanskje mest velkomment er hvordan i all verden man skal komme seg rundt på Dragvoll.

Mange av dere vil gå inn i studietiden uten en eneste bekymring, og det er helt supert, men fordi jeg vet at det finnes mennesker som gruer seg og som bekymrer seg så kommer jeg i dette innlegget til å skrive en del ting som for noen kanskje kan virke litt banalt, men hvis bare én person finner trøst i det jeg skriver så er jeg fornøyd.

Som historiestudent vil du høre til på Dragvoll - Dragvoll kan virke forvirrende og overveldende når man først begynner her, men det er faktisk mulig å bli kjent, og nå skal jeg fortelle deg hvordan. Det første du kan gjøre er å bli kjent med mazemap, det er en nettside og en app med kart over alle campusene på NTNU. Det som er viktig å huske på er at «nivå 3» på Dragvoll betyr førsteetasje (gudene vet hvorfor) så ikke begynn å vandre i trapper hvis det står at du skal på nivå 3. Bokstavene foran romnummeret forteller deg hvilken campus rommet er på – som historiestudent vil du mest sannsynlig kun ha fag på Dragvoll så alle romnummer vil starte med «D». Er det «DL» betyr det at det er på Låven og er det «DI» betyr det at det er på idrettsbygget. En annen lur ting å vite er at romnummeret (på de mindre rommene) forteller deg hvilket bygg og etasje rommet befinner seg i. Eksempelvis vil rom «3511» befinne seg i bygg 3, nivå 5 (altså to trapper opp, siden vi starter på nivå 3).

Du står fritt til å ta notater for hånd, på pc eller på telefonen om du føler for det. Forskning viser at studenter som noterer for hånd lærer bedre, men du kjenner deg selv best så gjør det du føler for. Det kan være greit å huske på at det er ikke akkurat flust med stikkontakter i auditoriene så om du har en pc med dårlig batteri kan det være lurt å ha med en notatbok for sikkerhetsskyld.

Jeg anbefaler å lese pensum før forelesning, de fleste fag legger ut leseliste, med hvilke kapitler/bøker som er til hver forelesning og ved å lese dem på forhånd vil du få mer ut av forelesningene. Men om du finner ut at du syns det er lettere å lese pensum etter forelesning så gjør du heller det, bare pass på at du faktisk får lest pensum – det er mye å komme igjennom og det suger å føle at man henger etter. Det finnes også mange gode ressurser på nett – jeg kan blant annet anbefale «Crash Course History» på Youtube. Der vil du få en litt enklere innføring i historie som kan være et godt supplement til pensum, som gjerne er litt tungt å komme seg igjennom.

Det kan være litt stress å holde styr på alt, så det kan være lurt å sette opp en plan for semesteret. Sjekk ut når du har forelesninger og ulike innleveringer og hva som skal være lest til når. Ved å jobbe jevnt vil det ikke bli overveldende, også vil du ha tid til å gjøre mye gøy på fritiden.

Det er ikke faste plasser i forelesningsrommene, så sett deg der du har lyst til å sitte, prøv ut om du foretrekker langs veggen eller helt foran eller hvor som helst. Det er ikke obligatorisk å møte opp i forelesning, men man lærer mer ved å dra i dem, og erfaring tilsier at når du først begynner å skippe forelesninger så blir det vanskelig å komme seg tilbake i rutine igjen, så jeg anbefaler å møte opp.

I hvert eneste undervisningsrom henger det lapper med at det ikke er tillatt med mat og drikke, men min erfaring er at det er det absolutt ingen som bryr seg om. Jeg vil likevel anbefale at du kanskje ikke spiser makrell i tomat midt i auditoriet, da vil muligens folk rundt deg bli litt misfornøyde. Mindre luktende mat er det derimot ingen som vil si noe på.

Husk å søke om stipend og lån fra lånekassen. Du vil ikke få utbetalt stipendet før du har registrert deg som student og betalt semesteravgift, så husk å gjøre det også. Du vil få en mail fra NTNU med hvordan du gjør det. Hvis du av en medisinsk grunn ikke har mulighet til å ha deltidsjobb ved siden av studiet har du mulighet til å søke om tilleggsstipend. Stipendet heter «tilleggsstipend ved nedsatt funksjonsevne» og gjelder de av dere som har for eksempel ADHD eller andre lærevansker, eller en kronisk sykdom som gjør at du rett og slett ikke har overskudd til å jobbe ved siden av. Du finner det ved å google navnet, da vil du finne et skjema som du må ta med til legen også sende inn til lånekassen. Erfaringsmessig så tar behandlingen av søknaden ganske lang tid så jeg anbefaler å være tidlig ute.

Apropos det – NTNU har mulighet til å tilrettelegge for dere som trenger det, du kan blant annet få tilrettelagt lesesalsplass hvis du (igjen) av en medisinsk grunn ikke klarer å bruke de vanlige lesesalene, eller du kan få mer tid på eksamen eller mye annet. Søk opp og se hvilke muligheter som er relevante for deg.

Når det kommer til å registrere seg på studentweb som jeg akkurat nevnte, hvis du går bachelor vil du vil få spørsmål om å velge «fag 2», og dette kan være litt forvirrende. Fag 2 er det vi studenter stort sett kaller breddeår, som er at ett av de tre årene du går bachelor skal du ha et årsstudium i et annet fagområde enn historie. Du trenger ikke stresse med å velge det nå, og du kan også velge om du vil ha breddeåret ditt i år to eller om du vil ha det etter du har levert bacheloroppgaven din. Bruk litt tid på å finne ut hva du vil ha breddeår i, det er mange spennende fag på NTNU, og du trenger altså ikke bestemme det nå i starten.

I august og januar får vi utbetalt «storstipend», og for mange kan det kanskje være fristende å bruke dette på morsomme ting, men husk at disse pengene er ment til å brukes til å kjøpe pensum og som et supplement til stipendet vi får utdelt resten av året så om du er lur setter du det på en sparekonto og bruker det jevnt utover. Det er lite kult å måtte ringe mamma og be om penger når det er tomt på kontoen …

Det finnes mange ulike måter å være student på, så jeg skal ikke fortelle deg hvordan du skal gjøre det, internett har utallige tips og triks og ulike studieteknikker – finn det som passer best for deg! Bruk lesesalene på skolen, les pensum og ta notater. Spør vennene dine om dere skal møtes for å snakke om pensum eller semesteroppgavene, og ikke mist motet når ting er vanskelig. De fleste andre syns også det er vanskelig, men vi kommer oss gjennom det sammen!

Professorene kan virke veldig skumle, men de er egentlig ganske hyggelige mennesker, så ikke vær redd for dem.

Studenter ved NTNU har mulighet for litt diverse helsehjelp gjennom SIT (Studentsamskipnaden i Trondheim) – hvis du finner ut at du bør ta deg en tur til tannlegen så kan du få dekket deler av prisen ved å sende en søknad til SIT, og de har ulike samtaletilbud hvis du finner ut at du trenger noen å snakke med. Sjekk ut SIT sine nettsider for mer informasjon om det. For øvrig vil jeg anbefale å skaffe deg en fastlege her i byen, det er sannsynlig at du blir her en stund og det er stress å få ordna seg legetime når du ikke har fastlege her.

SIT har også treningssentre rundt omkring i byen, til en veldig god pris. Det er ofte ganske fullt på treningssentrene i starten av semesteret, men det pleier å være en del frafall etter hvert og hvis du syns det er litt skummelt å trene så kan du trene på morgenen, da pleier det å være lite folk. På nettsiden til SIT kan du også sjekke pågang på de ulike sentrene, så ser du om det er mye folk eller ikke.

Trondheim er en nydelig by med mye spennende å gjøre, det finnes foreninger og lag ved NTNU for alt mulig, NTNUI tilbyr alt fra dans til rumpeldunk, så du finner sikkert noe artig å gjøre på fritiden.

En ting mange kanskje har hørt om studentmiljøet i Trondheim er Samfundet. Det er et ikonisk bygg med lange tradisjoner og en rik historie. Samfundet tilbyr mye artig for studenter. Følg dem på Facebook og se når de legger ut mulighet for å bli frivillig der, eller se om det er noen arrangementer du har lyst til å dra på. De har alt fra temafester til konserter til ølsmaking. Men som student i Trondheim er det ikke «obligatorisk» å være medlem av Samfundet, så hvis du er en person som ikke helt føler for å feste der så gjør det ingenting.

 Linjeforeningen vil ha arrangementer med jevne mellomrom, stort sett én gang i uka. Dette er en fin mulighet til å bli kjent med de andre studentene, og møte studenter som har andre fag enn deg selv. Vi arrangerer også mye faglig som kan være veldig spennende. Hvis du selv ønsker å sitte i styret kan du stille til valg når vi har generalforsamling i september. Se OM OSS for hvordan man melder seg inn i linjeforeningen.

Nå kommer jeg ikke på noe mer å gi tips om, men dere kan alltid sende en melding til en i styret eller til maskoten vår Tordenskjold hvis det er noe dere lurer på. Fadderne deres er også der for å hjelpe dere, så ikke nøl med å spørre hvis det er noe! Lykke til med studiene, jeg håper dere trives <3

Velkommen nye historiestudenter!

DHS medlemmer under 17. mai feiring 2022.

Nå har svarene kommet fra samordna opptak og hvis du leser dette er det kanskje fordi du kom inn på historie og har begynt å google litt? Det liker vi. Da jeg fikk bekreftet at jeg var kommet inn på studiene begynte jeg med én gang å undersøke og planlegge, og selv om ikke alle er som meg så tenkte jeg at det kunne vært fint med et lite blogginnlegg som informerer litt om hvordan det er å være student på historie.

Dette er nettsiden for  Det Historiske Selskab (DHS) – linjeforeningen for historie ved NTNU Dragvoll. Her legger vi ut informasjon, konkurranser og annet morsomt som informasjonsansvarlig kommer på. Ved å lese litt på siden vil du få et innblikk i noe av det linjeforeningen jobber med, og hva du kan forvente som historiestudent.

Men, noen av dere lurer kanskje på hva en linjeforening er? De fleste studiene ved NTNU har en linjeforening, det er en forening drevet av studenter og er en måte å samle de som studerer det samme. Det er mange forskjellige fag man kan ta, og derfor er det mange studenter man ikke nødvendigvis vil møte, selv om man jo i teorien studerer det samme. Derfor arrangerer linjeforeningene fester, spillkvelder, quizer og alt mulig annet som skaper en møteplass. Hvis du etter fadderuka fortsatt ikke har funnet deg noen mennesker du liker så kan du møte opp på linjeforeningsarrangementer og se hvem du treffer der. Mange har nok hørt at studenter drikker mye, og det er riktig det, men selv om du drikker mye eller bare litt så er du velkommen, og drikkepress er noe vi ikke tolerer, så det trenger du ikke bekymre deg for. Alle er velkomne i linjeforeningen, og du kommer til å finne deg mennesker du liker å være sammen med.

Historie går inn under humaniora og derfor vil du som historiestudent høre til på det humanistiske fakultet (HF) på Dragvoll. Jeg må derfor skuffe deg hvis du tror du skal få gå på Galtvort (Gløshaugen), men jeg lover at det er koselig på Dragvoll også selv om det ikke er like fancy.

Det første semesteret vil du ha to fag, det ene er et stort fag som tar for seg historien fra antikken og opp til ca. 1750 (HIST1300). Det andre faget er, hvis du tar bachelor, «historien i samfunnet» (HIST1000). Dette er et tverrfaglig emne om hvordan man kan bruke historiefaget mer konkret. Hvis du går årsstudium, vil du ha «innføring i historisk teori og metode» (HIST1505). Der vil du lære om kildekritikk og hvordan historie har blitt forstått og framstilt opp igjennom.

Alle fag på basis har forelesninger på 2 x 45 minutter, med 15 minutters pause imellom. Litt avhengig av størrelsen på faget vil du ha forelesning 1-3 ganger i uken i hvert fag. I tillegg er det gruppetimer. Du vil derfor ha en del timer «fri» i løpet av uken, men jeg anbefaler deg å bruke dem til å lese og jobbe med pensum. Det kan likevel være deilig å sove lenge en dag eller to, noe som er fullt mulig siden første forelesning ikke nødvendigvis begynner klokken 8 hver dag.

Pensumlistene vil komme når det nærmer seg studiestart, men vær obs på at pensum kan endre seg for hvert semester så ikke stol på at gamle pensumlister du finner på nettet stemmer. På campus finnes det en bokhandel som selger alt pensum, men jeg vil anbefale å sjekke Facebookgruppen «NTNU pensumbøker - kjøp, salg og bytte» samt ibok.no og bookis (finnes som nettside eller app) – der vil du ha mulighet til å kjøpe pensumbøker mye billigere og på den måten kan du lett spare noen tusenlapper 😊 Det kan også hende at noen av fadderne dine er villige til å selge (eller kanskje låne) deg sine pensumbøker, så spør dem.

Dere som skal flytte til Trondheim er kanskje litt usikre på hva dere skal pakke med dere – jeg vil si at det viktigste er at været her i byen er litt all over the place, så varme klær og regntøy kan være lurt å ha. Du bør likevel ha med klær til det er varmt også, for det kan det fort finne på å være. Heldigvis finnes det butikker her, så hvis du finner ut at du trenger noe så kan du alltids få kjøpt. IKEA ligger fint plassert, så ting til hybelen er også enkelt å få tak i.

De to første ukene etter immatrikuleringsdagen er fadderuke, der det vil foregå ulike aktiviteter for å gjøre dere kjent med byen og med hverandre. Det blir en del festing, men det er null stress om du ikke ønsker å drikke. Når det nærmer seg fadderuka vil det komme mer informasjon om hva som er planen, her på nettsiden vil du få mulighet til å melde deg på også vil du få tildelt en faddergruppe. Det viktigste å vite i starten er at immatrikuleringen er 15. august, og da vil vi alle møtes og så skal vi henge sammen i to uker og gjøre masse gøy! Det er ikke nødvendig å delta på alt hvis du ikke har lyst.

Nyt resten av sommeren, også gleder vi oss til å bli kjent med dere i august! Og husk å gå inn på Fadderuke-siden for info om påmelding og planen vår for de første to ukene deres som nye studenter!

Hilsen styret i DHS.

Q&A med tidligere faddere 2022

Hei alle sammen! vi håper dere tar en vel fortjent pause fra studier, og nyter sommerferien. Vi er i full gang med å planlegge og lade opp til fadderuka, og i den sammenheng har vi intervjuet noen tidligere faddere! Vi vil også minne om at det fortsatt er mulig å melde seg som fadder sammen med oss i DHS. Alt du trenger å gjøre er å send en melding til faddersjef Emil Joakim Stenvoll, leder Kristin Mostad, eller til vår maskott P. W Tordenskjold på facebook eller instagram.Vi håper å se mange av dere i fadder T-skjorte på Dragvoll i august!

BENJAMIN

Hvordan synes du det var å være fadder? 

Kjempemessig! Det er veldig spennende å møte og bli kjent med nye studenter, og indoktrinere dem på alt sprellet man gjør som student. 

Var det krevende å være fadder? 

Ansvaret kan virke en smule overveldende i forkant av fadderuka, men det går seg til etter hvert. Man har jo sine medfaddere som hjelper til med børen, også er det jo et fint, sammensatt opplegg fra linjeforeningen som gjør at den ansvarsfølelsen svekkes. 

Hva syns du er det beste med å være fadder? 

Det beste er å bli kjent med de nye ferske historiestudentene og se dem utfolde seg, åpne seg opp til nye inntrykk og bli bekveme i det nye miljøet. Også gøy at det er så mye opplegg! Umulig å kjede seg i fadderuka.

Angrer du på å ha vært fadder? 

Absolutt ikke. Er jo en grunn til at jeg stiller andre året på rad!

Hvorfor bør folk melde seg til å være fadder?

Folk bør melde seg fadder fordi det er ekstremt givende å bli kjent med masse nye mennesker, det er en slags sosial plikt for å hjelpe de nye studentene og fordi DHS trenger det. Gjør det for DHS!

ULRIKKE

Hvordan synes du det var å være fadder?

Det å være fadder er utrolig gøy! Som fadder får man mulighet til å bli kjent med mange nye studenter og medfaddere, og ha det gøy i to uker. Som fadder har jeg fått mange nye venner som har vært viktige gjennom studiehverdagen.

Var det krevende å være fadder?

Nei, men det kan bli lange dager. Hovedfokus som fadder er å gi fadderbarna er god start på studietiden, og da er det viktig å stille på alt av arrangementer. Så lenge fadderne samarbeider er det to fine uker.

Hva syns du er det beste med å være fadder?

Det er helt klart å gi fadderbarna en trygg start på studietiden. Det å se hvordan fadderbarna blir mer komfortable med hverandre og studietilværelsen gjør fadderuka både morsom og givende.

Angrer du på å ha vært fadder?

Absolutt ikke. Jeg ville heller angret på å ikke ha vært det. Jeg har vært fadder to år, og hvert år har vært spennende.

Hvorfor bør folk melde seg til å være fadder?

For at fadderbarna skal få en best mulig start på studietiden er det viktig å ha gode og trygge faddere. Derfor anbefaler jeg alle som har vært fadderbarn tidligere å stille opp for å gjøre fadderuka til nye studenter så bra som mulig. Spesielt nå, etter flere år med koronarestriksjoner og en litt amputert start på studier

HAAKON-ALEXANDER

Hvordan synes du det var å være fadder?

Det å være fadder var tidvis slitsomt, men alltid gøy!

Var det krevende å være fadder?

Det var krevende noen ganger, mye grunnet covid. Men! I år slipper vi den biten (håper jeg) og da er det bare det morsomme som står igjen.

Hva syns du er det beste med å være fadder?

Det å bli kjent med nye studenter, lære dem å kjenne studiet/byen sin og å ha en god opplading til mitt eget semester.

Angrer du på å ha vært fadder?

Nei!

Hvorfor bør folk melde seg til å være fadder?

Folk burde melde seg til fadder for å ha det gøy, bli kjent med nye folk og å få forsprang på å selge sitt gamle pensum til nye studenter.

SOLVOR

Var det krevende å være fadder?

Når man er fadder har man jo ansvar for ganske mange, og det er ikke alltid man kan svare på det de spør om. Det kreves også noe planlegging rundt arrangementer og slike ting, noe som til tider har vært krevende under pandemien. Samtidig er man flere faddere som samarbeider og har man god kommunikasjon og planlegger litt på forhånd pleier det å gå helt fint. Personlig synes jeg det var mer krevende å være fadderbarn enn å være fadder, fordi som fadder får man være med på moroa uten stresset med å være ny student.

Hva syns du er det beste med å være fadder?

Det beste med å være fadder var å bli kjent med nye mennesker. På historie et det en del selvstudie, noe som fører til at mange er mye alene. Når man ble såpass godt kjent i starten av studietiden ble det enklere å ta kontakt utover året. Når jeg ble kjent med så mange i løpet av fadderuka følte jeg også det var enklere å være med på arrangementer i løpet av året, fordi jeg visste at jeg kom til å kjenne noen der uansett.

Angrer du på å ha vært fadder?

Jeg angrer ikke på at jeg har vært fadder. Fadderuken var veldig innholdsrik og det var mange fine arrangementer. I tillegg var det en fin måte å starte det nye semesteret på, fordi man får ha det litt gøy sammen før man blir for opptatte med studiene.

Hvorfor bør folk melde seg til å være fadder?

Folk burde melde seg som fadder fordi det er en fin uanstrengt måte å bli kjent med andre studenter. Jeg opplevde at nesten alle mine venner fra førsteåret kun gikk årsstudium og derfor byttet studie året etter. Dermed var fadderuka et fint sted for å bli bedre kjent med både fadderne og fadderbarna. I tillegg har fadderukene de to siste årene vært preget av pandemien, så dette er en mulighet til å oppleve fadderuka slik den er ment å være.

Ha en fortsatt god sommer, så sees vi igjen til høsten. Og meld deg som Fadder!

Tilbakeblikk på året som har gått med DHS

Heia bloggen <3

Endelig kom sommerferien! Gratulerer til alle som har levert master og bachelor, og til alle som har fullført utdannelsen sin ved NTNU. Vi kommer til å savne dere, men ønsker dere all mulig lykke ute i den store verden <3 Husk at alle du møter også er mennesker og at folk flest faktisk ikke er så skumle som de virker.

Her kommer et lite tilbakeblikk på alt som har skjedd dette skoleåret. Til forskjell fra månedsinnleggene vil jeg ikke nevne alt, men trekke frem noen spesielt minneverdige arrangementer, men først vil jeg nevne hva vi gjorde i mai.

I mai har vi hatt faddermøte, der faddersjef Emil fortalte hvordan fadderuka i år vil bli. Vi har hatt eksamensquiz og vi har hatt Minervas Ugle med David Bregaint. Der snakket han om hvorvidt man bør inndele historien i epoker eller ikke, noe som var veldig interessant. Spesielt kult var det å få se akkurat hvordan han personlig jobber, gjennom bilder av notater og markeringer han gjør i bøker. Vi gikk endelig i 17. mai-tog igjen, noe som gjorde litt vondt i beina, men som var veldig koselig. Et vakkert bilde ble tatt av oss foran Tordenskjold-statuen i sentrum, og hvis det ikke allerede ligger på instagram så kommer det etter hvert.

Dette studieåret har vært preget av pandemien. Høstsemesteret begynte med at vi trodde alt kom til å gå bra koronamessig, men dessverre måtte fadderuka bli avsluttet før tiden. Sånt skjer, men vi håper at de nye studentene ikke lot seg hindre alt for mye av dette og at dere fortsatt klarte å finne dere mennesker dere liker og finne dere til rette på NTNU. Fadderuken nå til høsten blir som nevnt helt vanlig, så husk å melde dere som faddere (send melding til Tordenskjold, faddersjef Emil eller Kristin). Det blir skrål og leven, men også faglig og koselig.

I oktober fikk vi likevel feiret en heidundrende Halloweenfest på 3B, det var det stappfullt og ekstremt god stemning. Det var så gøy å se hvor kreative dere hadde vært med kostymene!

Julebordet var også veldig hyggelig, ikke bare er dere fine utkledt som The Witcher eller Fairly Odd Parents, dere er fine i dress og kjoler også <3

I mars fikk vi endelig arrangert studietur, og jeg tror mange sitter igjen med gode minner fra Praha, og det oppsto flere nye vennskap på turen. Det er jo det linjeforeningen er til for, så det er utrolig koselig å se at folk finner hverandre.

Vi har vært på jødisk museum og fikk et fint innblikk i de jødiske tradisjonene og hvordan de praktiserer her i Norge, samt all den spennende historien knyttet til jødedommen. Jeg kan varmt anbefale et besøk dit.

En representant mottar diplom på vegne av årets seirende quizlag Otto von Quizmark

Gjennom året har vi hatt mange gode foredrag på Minervas Ugle, vi har lært om Brexit, spørsmålet om hvorvidt man bør eller ikke bør se på historie som inndelt i epoker, hvordan Tysklands økonomi var etter første verdenskrig og hva som førte til at de måtte gi seg. Vi føler oss veldig heldige som får et innblikk i hva foreleserne jobber med når de ikke lærer oss ting, og gleder oss til flere foredrag til neste år.

Spredt utover har vi, takket være quizmaster Lasse, hatt mange artige quizer på den gode nabo. Siste quizen var eksamensquiz nå i mai og der måtte et par av masterstudentene dessverre innrømme at det er kanskje ikke all kunnskap fra første året som fortsatt sitter… Vinnerne av quizkonkurransen ble avgjort og vi gratulerer Otto Von Quizmark med seieren. Heder og ære til dere! Pluss premie selvfølgelig 😉

Vi har hatt mange koselige slaberas, spillkvelder, strikk og drikk og annet sosialt dette året, noe som alltid er hyggelig. Det er så mange studenter og vi har så mange forskjellige fag, så det er fint å kunne møtes litt på tvers av institutter og emnekoder.  

Ingvild Lekve og Juliane Dahl Smerud som nyopptrådde adimiraler.

Alt dette, og mer til, kommer det selvfølgelig til å bli neste semester også, og hvis du har lyst til å være med og arrangere så er det bare å stille til valg til høsten! I løpet av fadderuka blir det sendt invitasjon til generalforsamlingen der nytt styre skal velges. Selv om du ikke selv ønsker å stille er det viktig å møte opp for å stemme og for å få innblikk i hvordan styret arbeider.

Semesterets siste arrangement var grilling i festningsparken. Der fikk vi en sjanse til å si farvel eller på gjensyn til hverandre og vi innlemmet fire nye i admiralitetet. Vi gratulerer Ingvild Lekve, Magnus Ryen, Marcus Svenning og Juliane Dahl Smerud. Takk for alt dere har gjort for DHS <3

Tusen takk for i år, vi håper dere får en nydelig sommer. Ta vare på dere selv og de rundt dere, og til dere som kommer tilbake neste år: vi sees snart <3 Dere som forlater oss: Vi håper dere sitter igjen med gode minner fra tiden ved NTNU og med DHS.

God sommer!

Koz og klemz.

DHS April 2022

Kom, mai, du skjønne, milde,
gjør Trondheim atter hvitt,
og la ved hybel og kantine
studenten lese litt!

Hei, alle sammen!

Nå begynner eksamensnervene å komme for fullt, men det kommer til å gå bra - jeg har troen på dere, nesten alle sammen.

Det er blitt mai i store deler av Norge, Trondheim er som vanlig i en konstant vær-identitetskrise og litt usikker på hvilken måned vi befinner oss i, men her kommer uansett en oppsummering av hva DHS gjorde i april.

Det første arrangementet vi hadde i april var slaberas på Work-Work. Det var gøy å ha slab et nytt sted, og vi koste oss med å spille spill og høre på de som hadde vært i Praha fortelle om alt det artige de hadde opplevd.

Så var det en uke med påskeferie der vi ikke hadde noe arrangement siden så mange dro hjem.

Etter påske hadde vi quiz der Lasse hadde funnet på en ny type spørsmål. Han ga oss 5 hint om et land, for hvert hint måtte vi skrive et svar og man fikk poeng jo tidligere man klarte å skrive riktig svar. Visste dere at Australia har verdens lengste gjerde? (det er 5,614 km langt forresten)

Uka etter skulle det være Minervas, men i siste liten måtte David avlyse og vi skal derfor ha Minervas 11. mai i stedet. Tittelen på foredraget er «Må man kutte historien i skiver?» så møt opp og finn ut!  Det blir som vanlig spillkveld etterpå.

Dagen før Minervas blir det forresten semesterets siste quiz, eksamensquiz! Møt opp og finn ut om du kan pensum. Dette er jo også siste quizen i semesterkonkurransen, så her er det mulighet for å sikre de siste poengene for å få pallplass 😊 Hvis været er fint går vi ut etter quizen og spiller litt kubb og koser oss. Vi bestiller også pizza så selv om du ikke har helt peiling på pensum så kan du uansett møte opp og trøstespise luksuskylling og pepperoni.

Nå glemte jeg at dette skulle være et oppsummerende innlegg om hva vi gjorde i april og gikk over til å reklamere for hva vi skal gjøre i mai istedenfor, men nå vet dere i hvert fall det. Så da kan jeg jo også nevne at i morgen (4/5) klokken 12 er det faddermøte i D4 hvor vi skal fortelle om fadderuka 2022. Dette blir den første ordentlige fadderuka etter korona, endelig skal vi feste natta lang og klemme fremmede (ev. gå byvandring og klemme mennesker du kjenner, ingen tvang, gøy blir det uansett!)

 Tilbake til oppsummering: fordi vi ikke fikk hatt Minervas dro vi en kjapp tur på Kieglekroa i stedet, der vi spilte litt bezzerwizzer og kosa oss. Det var ikke så mange som møtte opp siden det kom litt brått på, men vi som var der hadde det veldig gøy.

Det var april, vi gleder oss til mai! Masse lykke til på eksamen, husk å ta vare på dere selv og de rundt dere. Eksamenstiden kan være litt tung, men heldigvis blir den ferdig. Og sommer blir det uansett <3

Glad i dere, ha det!

DHS mars 2022

 Hei Bloggen!

Da var det som visstnok er årets første vårmåned forbi, vi som bor i Trøndelag vet jo at våren begynner ikke før i mai (og er en deilig uke), men det har jo vært litt tendenser til nesten varme og jeg så en hestehov her om dagen faktisk.

Uansett, hva har DHS gjort i mars? Jo, nå skal du høre …

Vi startet måneden med å besøke jødisk museum her i Trondheim. Der fikk vi en flott omvisning av Rune, som fortalte både om hvordan det har vært å være jøde opp igjennom historien, særlig kanskje med fokus på krigen, og hvordan det jødiske miljøet er i Trondheim i dag. Vi lærte om jødiske høytider, tradisjoner knyttet til ekteskap, mat og ja, alt mulig. Vi fikk spørre om absolutt alt vi lurte på, og det var utrolig artig. Besøket ble avsluttet med at vi fikk gå inn i Synagogen de har (verdens nordligste synagoge). Den ble under krigen brukt som sovesal for tyske soldater, og de moret seg med å bruke lysekronene som skyteskive. Det var rart å tenke på, men det var fint å se hvordan den er blitt bygget opp igjen og fortsatt er i bruk. Et besøk på jødisk museum kan varmt anbefales!

Etter museumsbesøket gikk vi bort på Kieglekroa og hadde Slaberas. Det var koselig som alltid, men et par av kortene i «politisk ukorrekt» var kanskje litt ekstra ukorrekte etter det vi akkurat hadde lært …

Uka etter hadde vi quiz. Nå er vi tilbake til det vanlige problemet mitt, dere vet hva quiz er. Vi liker quiz, alle elsker quiz, Lasse er flink til å holde quiz, kom på neste quiz. QUIZ.

15. mars hadde vi Minervas Ugle med Kristian Steinnes. Han fortalte om Brexit, hvorfor det skjedde, litt av den historiske utviklingen til EU og hva han tror kommer til å skje videre. Kristian Steinnes er en veldig engasjert foreleser som gjorde temaet spennende. (Hvis du har lyst til å bli litt bedre kjent med Steinnes kan du trykke her og lese om ham i Minervas Spurv).

Uken etter hadde vi i samarbeid med instituttene et informasjonsmøte om masterprogrammet i historie. Representanter for begge instituttene var til stedet og snakket om sine forskningsområder, og interessante tema for masteroppgaver. Programansvarlig Thomas Brandt og Studieveileder Ingrid Solemdal kom og svarte på spørsmål, og ga masse nyttig informasjon om masterstudiet. I tillegg var instituttene så greie at de sponset Pizza 😊.

Dagen etter hadde vi booket D3 for en liten filmkveld. Der var det to popkornposer per deltager og ekstremt god stemning. De som vet, de vet.

Marsmåned ble avsluttet med at en stor andel DHS-ere befinner seg i Praha. Årets studietur er snart over og vi gleder oss til de kommer hjem og forteller om opplevelsene sine. De som følger Tordenskjold på sosiale medier har nok sett at de blant annet har besøkt en konsentrasjonsleir, vært på historisk omvisning i byen og spist tsjekkisk mat.

Gjennom hele mars har det pågått en skrittkonkurranse som nå er ferdig. Vi kan derfor avsløre at sammenlagt vinneren (som ikke er noen stor overraskelse med godt over 600K skritt) er Johanne-Marie Talberg Andersen! Gratulerer! Vi har også trukket en tilfeldig vinner blant alle som har deltatt. Den heldige vinneren ble Espen Gaare Viken! Tordenskjold kontakter dere angående premie snart.

Det var månedens oppsummering! Nå som det sakte, men sikkert nærmer seg eksamen så må dere alle være flinke til å møte opp på DHS-arrangementer, så vi kan ha dårlig samvittighet over at vi ikke leser, sammen <3

Snakkes!

Oppdatering Skrittkonkurransen 2022

Her kommer en liten oppdatering på skrittkonkurransen vi holder gjennom hele måneden. Folk har gått i litt forskjellig tempo, og noen har kommet lengre enn andre, men de fleste er allikevel kommet godt på vei mot Santa Maria del Fiore som er målet når vi ankommer Firenze.

Mange har nå gått langs strendene og klippene på kysten til det Liguriske hav og kommet fram til La Spezia, en liten havneby ca. 10 mil sør for Genova. På veien har vi stoppet innom flere byer og landsbyer, blant annet Monterosso al Mare, Corniglia og Riomaggiore. På veien mellom Genova og La Spezia finner man også en rekke utsiktpunkter, slik som Punta Chiappa Batteriene, bygget på 30-tallet som en del av forsvaret rundt Genova. I La Spezia går vi også gjennom Castello San Giorgio, et historisk museum som holder til et slottet bygget på 1300-tallet.

For de av dere som virkelig har stått på er La Spezia allerede utenfor synsvidde. Noen beveger seg allerede vekk fra kysten og er inn i siste etappe mot Firenze!

Men det er fortsatt ikke for seint å bli med på konkurransen! Vi deler selvfølgelig ut premie til den som når Firenze først, men vi trekker også en tilfeldig person som har deltatt som også får en premie! Alt du trenger å gjøre er å fylle inn skjema med antall skritt og annen trening du har gjort i dag så er du med i trekningen. Jo flere dager du fyller ut skjema, jo større sjanse har du til å vinne. Om du ikke har vært med siden begynnelsen kan du allikevel legge inn for resten av måneden, og du kan legge inn første halvdel av mars på etterskudd. Bare husk å bruke det samme brukernavnet hver gang så det ikke blir kluss i systemet.

Dere som skal på studieturen vår til Praha, husk å legge til skrittene deres! Det blir sikkert mye gåing fram og tilbake til hotell og attraksjoner, og rundt om i byen, så det kan være deres mulighet til å ta innpå de som leder.

Så da er det bare å fortsette å gå! Konkurransen varer hele måneden, og ikke glem at alle som deltar, uansett hvor mange skritt du har samlet opp, har mulighet til å vinne!