Kvinnedagen!

Gratulerer med dagen, alle sammen! I dag er det den internasjonale kvinnedagen og det må selvfølgelig markeres. I år, som i fjor, ønsker vi å trekke frem noen inspirerende kvinner. Fjorårets innlegg, som dere kan lese her, tok for seg fem kvinner som hadde utmerket seg på ulike felt. I år nevner vi fem nye, og håper at de vil gi dere litt å tenke på, samt inspirere dere til å fortsette kampen for likestilling.

Marie Curie (1867-1934)

Marie Curie var en polsk forsker som er kjent for sin forskning på radioaktivitet, samt oppdagelsen av de to grunnstoffene polonium og radium. I 1903 ble hun den første kvinnen til å vinne en nobelpris, da hun fikk nobelprisen i fysikk sammen med ektemannen Pierre Curie, og Henri Becquerel. De var nominert i 1902 også, men da gikk prisen til noen andre. I 1903 ble Pierre Curie og Henri Becquerel nominert igjen, uten at noen av de som nominerte nevnte Marie Curie. Det var velkjent i miljøet at det var Marie som hadde gjort mye av jobben, og det var ingen annen grunn enn kjønnet hennes som gjorde at hun ikke ble nevnt i nominasjonen. Pierre Curie fikk vite hva som hadde skjedd, og nektet å godta nominasjonen hvis ikke Maries navn også ble inkludert. Dermed gikk det som det gikk og de fikk nobelprisen. Senere ble Marie Curie første person til å vinne to nobelpriser, da hun fikk nobelprisen i kjemi i 1911.

I 1995 ble asken hennes flyttet til Pantheon i Paris, et hvilested reservert for spesielt viktige franskmenn, Curie er første kvinne som fikk plass der.

Kim Friele (1935-2021)

Karen Christine Friele, for de fleste kjent som Kim Friele, var en av de viktigste norske forkjemperne for skeives rettigheter. I 1963 var hun den første i Norge til å stå offentlig frem som lesbisk. Da Friele sto frem var det ulovlig å være homofil i Norge, og hun kjempet for å få endret denne loven. Den ble endret i 1972. Hun bidro også til at homofili ble fjernet som en psykiatrisk diagnose, i 1977, og at straffelovens paragrafer mot rasisme, inkludert diskriminering basert på seksuell legning, ble innført.

På slutten av 1970-tallet innledet hun et forhold med en annen viktig kvinne, landets første åpent skeive stortingspolitiker: Wenche Lowzow. De to fikk nesten 40 år sammen før Lowzow gikk bort i 2016.

Kim Friele døde i 2021 og ble bisatt fra Oslo Domkirke. Noen av Norges fremste politikere og aktivister deltok i begravelsen hennes og minnet henne som en sterk og viktig kvinne med mye humor og omtanke. NRK-podcasten Oppdatert har en episode om Friele som du kan høre her.

Liv Grannes (1918-2004)

Liv Grannes var en norsk motstandskjemper under andre verdenskrig. Hun var også agent i den hemmelige, britiske militærenheten Special Operations Executive. Hun var ansatt som kontordame på politikammeret i Mosjøen, hvor hun fikk tilgang til viktig informasjon, samtidig som hun kunne lage litt krøll for politiet ved å sørge for at viktige dokumenter «forsvant».

Det tok atskillig tid før nordmenn begynte å interessere seg for kvinnenes innsats under krigen og okkupasjonen. Det var en feil som kvinnene selv måtte rette opp. Det var ikke å vente at mennene skulle gjøre det. Jeg syntes ikke at jeg hadde noe interessant å fortelle, og forholdt meg derfor taus. De som fikk meg til å forandre syn var kvinnelige venner som sa: «Kvinnene må fortelle, selv om de ikke alle har verdenshistorie å fortelle, om den feilen som er gjort skal kunne rettes opp.»
- Liv Grannes om sin egen historie

 Om sitt arbeid i Milorg har hun fortalt at det ikke ble stilt lavere krav til henne og andre kvinner, enn til gutta, men der mennene ble utstyrt med gevær og sprengstoff måtte hun og jentene bruke «kvinnelist, omtanke og tilsynelatende uskyldighet». Hun har også bemerket at hun nok kom unna med mye, rett og slett fordi Gestapo ikke klarte å tro at kvinner også kunne være motstandsfolk.

Mye kan sies om hennes arbeid under krigen, som med alle kvinnene jeg nevner her anbefaler jeg å lese mer om henne hvis dere syns det er interessant.

Katarina den store (1729-1796)

Katarina den store var russisk tsaritsa fra 1762 til 1796. Mens hun regjerte ble Russlands territorium kraftig utvidet, folketallet økte og det var stor fremgang i handel og industri.

Opprinnelig var hun tysk prinsesse, men ble i 1745 gift med grev Peter Ulrich av Holstein, som senere ble tsar Peter III. Da Peter III kom til makten i 1762 begikk Katarina statskupp, med støtte fra militæret og deler av det russiske aristokratiet. Peter ble nødt til å abdisere og havnet i fengsel, hvor han raskt ble myrdet under litt uklare forhold.

Politisk sett var Katarina opptatt av opplysningstidens ideer, og brevvekslet blant annet med Diderot og Voltaire. Hun hadde store planer for det russiske samfunnet, og ønsket særlig å bedre bøndenes stilling. På grunn av landets enorme størrelse mente hun at Montesquieus maktfordelingsprinsipp ikke ville fungere og gikk derfor heller for et opplyst enevelde. Hun hadde opprinnelig tenkt å oppheve livegenskapet, men det ble vel heller forsterket mens hun regjerte.

Katarina den store er en av Russlands mest kjente monarker. Hun ble beskrevet som svært intelligent, og det var mens hun regjerte at Russland for alvor ble en stormakt. Katarina har det til felles med andre kvinnelige monarker, som dronning Elizabeth I og dronning Victoria, at hun har klart å sette preg på en hel epoke i sitt lands historie.

Ingrid Alexandra (2004-)

Prinsesse Ingrid Alexandra av Norge er nummer to i arverekkefølgen til den norske tronen. Dersom hun blir dronning vil hun bli Norges andre kvinnelige monark, etter Dronning Margrete I, og hun vil bli den første kvinnelige monark født i Norge. Hun er den første kvinnen født med arverett til tronen, etter at lik arverett for kvinner og menn ble innført ved en grunnlovsendring i 1990.

Der de andre kvinnene i dette innlegget har levd lange liv og må huskes for sitt pågangsmot og viktige kamp, er Ingrid Alexandra nettopp fylt 18 år og har hele livet foran seg. Jeg tror likevel vi kan forvente store ting av henne. Hun nevnes her sammen med de andre for å vise at sterke kvinner fødes hver dag og det er inspirerende å se hva de får til.

Deg, meg, og alle andre

Den siste sterke, inspirerende kvinnen jeg ønsker å skrive om er deg. Og meg. Og alle vi kjenner. Nå lever jeg i fare for å være litt vel cheesy og teit, men det lever jeg godt med. På denne flotte dagen vil jeg at du skal se på deg selv og tenke på alt du har fått til. Se på moren din, søsteren din eller bestevennen din og se så flotte de er.

Dette blogginnlegget kunne vært uendelig langt, det finnes så mange fantastiske kvinner som har gjort så mye viktig arbeid. Likestillingen har blitt mye bedre de siste hundre årene, i dag blir vi ikke lenger overrasket når en kvinne vinner nobelprisen. Vi har én dag i året hvor vi tenker litt ekstra på de som har gått foran og banet vei for oss, men kampen er ikke over ennå. Likestilling handler om at alle skal ha like muligheter, uavhengig av kjønn, etnisitet eller legning. Det handler om at vi alle skal verdsettes like mye. Det betyr at gutter skal få lov til å gråte uten å få beskjed om å «manne seg opp», det betyr at man skal få lov til å gifte seg med den man elsker, at man skal få lov til å utrykke seg som det kjønnet man identifiserer seg som.

I dag handler det om at medisinsk forskning stort sett er gjort på menn, noe som fører til at kvinner får feil behandling av leger. Det handler om at seksuelle overgrep fortsatt skjer med 1 av 4 kvinner, og at 9% av alle kvinner opplever å bli voldtatt minst én gang i livet. Alle kvinner kjenner en som er blitt voldtatt, svært få menn kjenner noen som voldtar.

Det skal ikke være nødvendig å være noens søster, noens datter, noens noe som helst, for at man skal bli tatt alvorlig. Likestillingskampen fortsetter hver eneste dag, og jeg håper dere kan se til disse inspirerende kvinnene, samt se til kvinner dere kjenner personlig, og se at vi må fortsette å kjempe for en bedre verden.

Vi er studenter på det største universitetet i verdens beste land, og jeg tror at hvis vi prøver så klarer vi å forandre verden.

Skrittkonkurranse 2022

Hei alle sammen! Vi i styret tenkte det kun være gøy å ha en skrittkonkurranse igjen! For å være med trenger du bare å legge inn hvor mange skritt du har i løpet av dagen. Du kan også legge inn hvor mange timer/minutter du har jogget, syklet, gått på ski og andre treningsformer i skjemaet som vil regne ut hvor mange skritt det tilsvarer.

Målet denne gangen er å gå fra Genova til Firenze. Vi skal gjennom en del forskjellige byer på turen og se litt på historien til de forskjellige plassene. Den første som klarer målet, vinner et gavekort på 300kr på XXL!

Hvordan funker konkurransen?

Hver dag går du inn via denne linken og fyller inn skjema.

Skriv inn brukernavnet ditt, her er det VELDIG VIKTIG at dere bruker nøyaktig det samme navnet hver dag, til og med store om små bokstaver må vær det samme, om ikke funker ikke regnearket som det skal. Bruk derfor deres fulle navn. Så satser vi på at alle da for forskjellige brukernavn.

Så er det bare å sende inn skjema også kan dere følge med på framgangen til dere og andre i dette skjema: Se Fremgangen Her er det to sider i et excel dokument, det er siden som heter graphic som er framgangs siden.

Denne konkurransen vil pågå i ca. 30 dager, eller til den første personen har nådd målet. Altså hvor lang tid det tar kommer an på hvor mange skritt dere tar. Vi stoler på at dere som sender inn skjema skriver det sanne tallene deres. Men det kan være vi tar stikkprøver av og til for å sjekke at folk faktisk har gått det de sier de har gått. Derfor er det viktig at dere selv kan dokumentere det på noe vis. Bilde av skrittene på mobilen for eksempel, eller et skjermbilde av runden dere har gått på ski fra en app, osv. Om vi finner noen som har jukset så mister de sjansen til å vinne gavekortet. 

Vi håper dette er en god motivasjon for å komme seg litt opp fra leseplassen og ut av hybelen. Lykke til med skrittene!!

DHS februar 2022

Hallo alle søte DHS-venner, Da var årets andre måned forbi, og her kommer en liten oppsummering på hva vi har gjort i februar!

Vi startet med quiz i uke 5, Lasse hadde laget en spennende en, hvor siste runde var ting vi burde huske fra 2021. Flaut at vi så vidt var kommet inn i 2022 og så mye var allerede glemt. Ellers er det jo ikke egentlig så veldig mye å si om quiz, vi liker quiz, quiz er gøy og vi gleder oss allerede til neste quiz. Quiz quiz quiz.  

I slutten av januar åpnet vi for påmeldingen til studietur, og nå er det én måned til 40 historiestudenter setter kursen for Praha. I forbindelse med turen vil vi legge ut litt informasjon om Praha her på bloggen, så det er bare å vente i spenning.

I 2022s første Minervas Ugle holdt Jonas Scherner et utrolig interessant foredrag med tittelen «Inevitable defeat: Imperial Germany’s economic prospects to continue the war in autumn 1918 and the stab-in-the-back myth». Foredraget redegjorde for uenighetene innad i Tyskland etter WW1 om hvorvidt de kunne klart å holde krigen gående. Jonas Scherner hadde ,mens han undersøkte noe annet, kommet over kilder som informerte om hvor mye våpen og ammunisjon Tyskland hadde i 1918. Det var veldig spennende å se hvordan en historiker jobber, og han var flink til å vise til diagrammer og grafer som gjorde det lett å følge foredraget. (Spoiler alert: Tyskland hadde ikke klart å fortsette krigen særlig lenge). Minervas Ugle er jo professorenes sjanse til å forelese om noe som de jobber med akkurat nå, så vi kan nok forvente at denne forskningen publiseres etter hvert.

I uke 7 hadde vi strikk og drikk på Mormors Stue. Der var det lite strikking, men til gjengjeld ganske mye drikking. Litt bollespising ble det også tid til, de har veldig gode kanelboller der. Av de som møtte opp var det bare Eir som hadde med seg håndarbeid, så for syns skyld sendte vi det rundt for en liten photoshoot. Ikke tro på alt dere ser på internett, unger!

Siste uka i februar var det vinterferie i Trondheim, og vi regnet med at kanskje en del studenter ville reise hjem denne uken. Derfor hadde vi ikke tenkt til å ha noe arrangement, men i siste liten kjørte vi på med en liten utedag/snødag på Lohove. Sist gang DHS samlet seg der oppe var det -15 grader, men i år var det bare litt under null. Vi kosa oss masse! Det ble litt jobb å få til bålet, men da det endelig (etter en kjapp melding til det styremedlemmet som er speider) brant var det koselig å sitte rundt det. Vi grillet pølser og marshmallows, drakk kakao og Baileys. Etter at vi alle var helt sikre på at vi luktet bål tuslet vi hjemover.

Ellers har Tordenskjold begynt å publisere litt historiske fakta på Instagram og Facebook. DHS er jo tross alt linjeforeningen for historie, og historie er så full av fun facts som vi ønsker å dele med dere, vi håper dere syns de er interessante. Følg med, de dukker opp rett som det er!

Vi startet semesteret med å fortelle at grunnet forelesningsplanen til HIST1500 ville DHS-arrangementer være på tirsdager dette semesteret, men nå er forelesningsplanen endret og derfor endrer vi også. Vi er tilbake til onsdager.

I mars blir det besøk på museum, quiz og annet gøy, vi håper vi ser dere der. Om det er noe dere vil snakke med oss om er innboksen alltid åpen, eller dere kan huke tak i et styremedlem der de sitter i kantina og klager over livet. Det er også mulig å legge en lapp i forslagsboksen som henger på DHS-tavla like ved kiosken.

Kos og klems, glad i dere <3  

Minervas spurv med Kristian Steinnes

I denne utgaven av Minervas spurv har jeg hatt gleden av å sette meg ned med professor Kristian Steinnes, for å bli bedre kjent med han og hva han jobber med. Kristian er kanskje ikke den professoren de fleste som går historie kjenner til, men har du gjort som meg og studert økonomisk historie, har du møtt en kunnskapsrik mann med sitt fokus på moderne historie. Kristian er også undervisningsleder ved Instituttet for moderne samfunnshistorie, så selv om du kanskje ikke har møtt han direkte har du helt sikkert tatt et fag han har vært med på å planlegge. Jeg satt meg ned med Kristian, på hans kontor på instituttet, for en hyggelig prat, med en trivelig professor.

Hva var det som gjorde deg interessert i historie?

- Ja det er jo et interessant spørsmål, jeg følte jeg kunne for lite om historie, og jeg tenkte tidlig at det var et fag jeg ville gå mer i dybden på. Så endte det med at jeg tok det som het grunnfag i historie i sin tid, og syntes at det var mega-interessant, så har det bare ballet på seg. Jeg var samfunnsinteressert, og jeg ville kunne mer om bakgrunnen for ulike fenomen – selv om jeg ikke hadde de beste opplevelser av historie fra grunnskolen. Så jeg tenker at det er kombinasjonen av samfunnsinteressen og grunnfaget som var utgangspunktet, og vel egentlig grunnplanken til historieinteressen.

Hvilken historisk periode er det som interesserer deg mest?

- Jeg jobber jo med nyere historie. Og siden utgangspunktet mitt var samfunnsinteresse, så var det naturlig at nyere historie interesserte meg mest. Og det var også i starten av studietida mi at EU-avstemningen fant sted i Norge, så det var jo også en trigger. Jeg kom fra et miljø der veldig mange var imot EU-medlemskap, så EU-saken var viktig, men det var den brede samfunnsinteressen som i hovedsak genererte interessen for historie som fag. Og så er det jo gjerne slik at det man jobber med blir interessant, og jeg har undervist historie tilbake til 1800-tallet, selv om det stort sett er det 20. århundre, og kanskje særlig perioden etter 1945 som har interessert meg mest.

Hvilken historisk person er det du synes er mest interessant?

- Ja det er et vanskelig spørsmål. Jeg har jo jobbet mye med sosialdemokratiet i Europa, så det er mange sosialdemokrater og samfunnsledere som jeg synes er spennende. Mange hadde en uegennyttig interesse av å bygge et bedre samfunn for de mange, og innflytelsesrike personer med den type egalitært ståsted syntes jeg er interessante. Uavhengig av politisk ståsted synes jeg individer med idealisme og likhetstanke har vært fascinerende. Det er vanskelig å velge en person, men personer som har jobbet for å få til systemer som gjør at vi har fred og velstand i verden tiltaler meg. Ofte er det ikke bare én person som står bak, men jeg synes bakmenn, som for eksempel Jean Monnet, som var en viktig bidragsyter til integrasjonsprosessen i Europa – en som arbeidet for å lage et system for å hindre nye konflikter og legge til rette for gode liv – er fascinerende. For øvrig er det et tankekors at kvinner sjelden nevnes i slike sammenhenger.

Er det kanskje noen som har inspirert deg i historiefaget?

Ja, igjen er det vanskelig å trekke fram en person, men min veileder på hovedfag var veldig inspirerende, Svein Dahl, som var professor her. Han har styrket min interesse for historie, dessuten var det også han som ga meg den første muligheten til å jobbe med historie etter hovedfag. Også slik var han en viktig person.

Hva er det beste minnet du har fra tiden som student?

- Det er jo mange ting, men det å komme til Trondheim og et universitet var en god opplevelse. Jeg tok mitt grunnfag i Stavanger, hvor jeg også tidligere hadde gått på lærerskole, og lærerskolen opplevde jeg ikke som så veldig intensiv, men da jeg kom her, så ble det veldig mye mer fokus på fag, og da syntes jeg at studiene også ble mer interessante og motiverende. Også studentmiljøet var bedre. Det var en fin periode, folk som var interessert i det samme, og mye som skjedde, så ja, starten på historiestudiet med mye læring og mye interessante folk, det syntes jeg var spennende.

Hvordan var overgangen fra det å være student til å jobbe med historie?

- Interessant, og et privilegium. Når jeg var ferdig med hovedfaget mitt, så spurte min veileder om jeg kunne skrive en artikkel, så jeg fikk gradvis innpass i miljøet. Jeg syntes jo det var supert å få jobbe videre med det jeg hadde studert. Det syntes jeg var veldig spennende. Overgangen gikk veldig gradvis, fra å være student og skrive en hovedfagsoppgave, til å begynne å jobbe med det samme. Det er et privilegium å kunne fordype seg i historie på heltid. På sett og vis var det en gradvis overgang fra å være student til å jobbe med historie. Men når man blir ansatt blir man en mer integrert del av historiemiljøet enn som student. På en måte er det også et mentalt skifte, selv om arbeidsoppgavene med forskning er relativt like.

Du har kanskje litt mer valgfrihet med tanke på hva du jobber med nå, enn som student?

- Ja, som ansatt kan du jo velge hva du vil studere. Ofte har mange en lang periode fra student til fast jobb, det er ofte midlertidige jobber, og da må man ta det som byr seg. Det gjaldt meg også. Jeg var oppdragsforsker en periode, og skrev en by-historie. Med fast jobb kan jeg i større grad velge det som jeg synes er interessant og relevant. Så finnes det jo noen som får fast jobb med en gang, men de fleste har en lengre periode som midlertidig ansatt bak seg som ph.d.-student, postdoktor eller oppdragsforsker – som meg.

Hva er noen av dine interesser utenom historie?

- Det er mye, jeg er jo samfunnsengasjert og har engasjert meg i en del frivillige organisasjoner på fritiden. Dessuten er jeg veldig glad i å trene, og løping er en stor interesse. Det blir jo en del kilometer i løpet av uka, noe jeg har gjort hele livet. I møte med løpekollegaer pleier jeg å si at noen har dørstokkmil for å komme seg ut, men vi har ikke problem med å komme oss ut, men med å holde oss hjemme, så det blir en litt omvendt dørstokkmil.

Hva er det mest spennende historiske stedet du har besøkt?

- Jeg jobber jo med helt moderne historie, men jeg har blant annet besøkt gravstedene til de gamle faraoene i Egypt, og jeg syntes det var ekstremt spennende. Ting som er bygd flere tusen år før vår tidsregning. Dessuten er jeg veldig fascinert av steder som Valle dei Templi på Sicilia. Gamle, vel bevarte templer fra klassisk tid. Selv om jeg ikke jobber med den perioden så er det veldig spennende med slike steder. Men jeg syntes jo også det er spennende å besøke de plassene i Europa som jeg har studert, og der ting har skjedd, som for eksempel å være i det rommet der Roma-traktatene ble underskrevet, på Kapitolhøyden i Roma – å se det i virkeligheten. Interessen er bred, så det er vanskelig å nevne bare ett sted.

Hva er en bok du vil anbefale som noe en historieinteressert person virkelig burde lese?

- Det er vanskelig, det er jo mange bøker, men Verden av i går av Stefan Zweig satte jeg stor pris på da jeg leste den for mange år siden. Den sier noe om hvordan tiden var i Wien før utbruddet av første verdenskrig, og hvor uventet det var og hvor mye som endret seg da krigen var et faktum.

Kan du si noe om det du jobber med nå, og har du noe vi kan se frem til som kommer ut i nærmeste?

- Det jeg har jobbet med i senere tid er jo som sagt europeisk sosialdemokrati. Det siste jeg har jobbet med er Sosialistinternasjonalen, altså den internasjonale organisasjonen som er satt sammen av sosialdemokratiske partier. Jeg har sett på bakgrunnen for den, og hvilken funksjon den har hatt i Europa. Det kommer ut som del av en bok dette året. Dessuten har jeg nettopp skrevet en søknad til Norges Forskningsråd der jeg håper å få muligheten til å se på ulike internasjonale partisammenslutninger – ikke bare sammenslutningen av sosialdemokratiske partier, men liberale, konservative og grønne partier. Jeg håper det lar seg gjøre, men jeg må vel også si at det har vært mye sosialdemokrati som har hatt fokuset mitt den senere tiden, på nasjonalt, europeisk, og transnasjonalt nivå.

Hva er ditt beste tips til en aspirerende historiker?

- Det må være å finne noe som du synes er genuint interessant. Du kan jo dra deg selv i nakken for å studere noe eller bli flink til noe, det går, men hvis du er virkelig interessert, da går jobben mer av seg selv, tenker jeg. Så hvis du er interessert i et felt innen historie eller i samfunnet hjelper det jo. Så hvis du skal komme noen vei, så er det veldig flott å ha en genuin interesse for det du vil jobbe med.

Påmelding til studietur

Trykk på knappen nederst for å komme til påmeldingsskjema.

Hei alle sammen!

Her kan dere melde dere på DHS’ studietur til Praha. Vi gjør oppmerksomme på at påmeldingen er bindende, og når dere har meldt dere på har dere frem til 18. februar med å betale inn til DHS. .

Du som reiser er selv ansvarlig for å ha reiseforsikring. Hvis du av en eller annen grunn ikke kan reise allikevel kan vi dessverre ikke refundere billetten din. Dette er fordi vi bestiller turen som en pakke.

Prisen er 3450 kr og dette inkluderer flybillettene tur/retur, alle nettene på hostell, tre aktiviteter i Praha og en felles middag. Mat de andre dagene må dere betale selv, men vi kommer jo mest sannsynlig til å spise sammen de fleste dagene. Turen er fra 28. mars til 2. april.

I Praha har vi booket omvisning på slottet, en tur på kommunismemuseet og en historisk omvisning i byen. Dette er inkludert i prisen for turen. I tillegg vil det være en dag uten noe planlagt, hvor dere kan shoppe eller gjøre hva dere vil.

Når dere er meldt på vil dere etter hvert bli lagt til i en gruppe hvor vi vil komme med all praktisk informasjon dere trenger om turen. Det vil bli mulighet for å komme med ønsker om hvem dere vil dele rom med.

Når vi nærmer oss vil vi også legge ut diverse innlegg med informasjon om Praha og alt mulig som vi tenker kan være gøy.

For å kunne reise må man ha tatt tre doser vaksine, eller to doser og negativ pcr-test (men den kan bli ganske dyr) så vi anbefaler alle å vaksinere seg så fort dere kan. Studenter i Trondheim har nå mulighet for å bestille time for å ta dose tre. Time til vaksinering kan du bestilles her.

For å reise må passet ditt være gyldig fra avreise og 6 måneder frem i tid, så sjekk passet ditt! Det kan fort ha blitt ugyldig siden ingen har beveget seg utenfor landegrensene de siste årene… Hvis du plutselig må bestille nytt pass kan du ordne time for det her.

Vi gleder oss veldig til å dra på tur med dere! <3

Semesterplan våren 2022

Hei og godt nyttår!

Da var det klart for å pakke vekk julepysjen og ta fatt på et nytt semester. Fordi undervisningen skal være digital i starten av semesteret, og mange kanskje venter litt med å komme tilbake til Trondheim, så starter ikke DHS med arrangementer før i uke 5. Nytt av året er også at vi vil ha arrangementer på tirsdager, med noen unntak.

• Vi starter altså i uke 5, med det som kanskje er de flestes favoritt: quiz! Vi minner om at semesterkonkurransen fortsatt gjelder, så det er bare å samle laget og møte opp.

• Uke 6 blir det Minervas ugle med spillkveld etterpå. Vi kommer tilbake med hvilken professor som skal holde den, men det blir garantert interessant.

• Uke 7 blir det kjellerfest med et tema, vi vil komme tilbake med temaet når det nærmer seg. Kjellerfesten blir på torsdagen, da vi regner med det kanskje er mange som vil reise hjem på vinterferie dagen etterpå. Fyllesyk på flyet, anyone?

• Uke 8 er det da vinterferie, og derfor ikke noe arrangement.

• Uke 9 blir det et museumsbesøk, vi håper å få besøkt jødisk museum her i Trondheim, men info om hvilket museum og dag vil komme når vi nærmer oss.

• Uke 10 blir det enda en quiz og vår kjære Lasse lover spennende og artige spørsmål (som alltid.)

• Uke 11 blir det slaberas – der blir forhåpentligvis god stemning, det gjør jo det når DHS samles!

• Uke 12 håper vi å få til kinotur for å se «Kampen om Narvik». Filmen skulle egentlig hatt premiere i jula, og vi hadde opprinnelig planlagt å se den i starten av semesteret, men på grunn av det viruset dere kanskje har hørt om så ble premieren utsatt. Vi satser på at filmen er like bra i mars som den ville vært i januar.

• Uke 13 er uken DHS stikker til Praha, så da blir det eventyr i Prahas gater denne uken.

• Uke 14 arrangerer vi karneval på Dragvollkjelleren. Det kostymet du vurderte til Halloween passer kanskje til karneval også?

• Uke 15 stikker vi hjem og tenker på Jesus, så da blir det ikke arrangement.

• Når vi er tilbake fra påskeferie kjører vi enda en quiz i uke 16. Det kan aldri bli for mye quiz, men det er jo grenser for hva undertegnede kan skrive om den hver gang. Det blir gøy!

• I uke 17 slår vi til med to arrangementer: Minervas Ugle på tirsdagen, og vårball på fredagen. Dere var så pene på julebordet at vi hadde lyst til å se dere i finstasen én gang til.

• I uke 18 har nok mange begynt å lese til eksamen, men ta en pause fra det og kom på Slaberas! Drikk bort sorgene og prat med venner om ting som er koseligere enn hendelser fra lenge siden.

• Apropos eksamen så kjører vi eksamensquiz i uke 19 hvor dere enten finner ut at «åja, jeg har jo full kontroll», eller pulsen øker litt ekstra og dere finner ut hva dere bør lese litt mer på.

• Så lenge Trondheim kommune har 17. mai-tog i år så vil DHS gå i toget i uke 20.

• Så blir det eksamener og stress, men i uke 22 vil vi arrangere avslutning med grilling før vi alle drar hver til vårt på sommerferie.

Alle arrangementene vil dukke opp på Facebook når det nærmer seg, men her har dere altså en liten oversikt og vet hva dere kan glede dere til! Vi gleder oss til å se dere alle på arrangementene, og på Dragvoll. Husk at dere alltid kan ta kontakt med oss i styret hvis det er noe, eller sende Tordenskjold en melding på Facebook eller Instagram. På tavla ved kiosken henger det også en forslagsboks, hvis dere har lyst til å sende en anonym melding, eller bare føler for å gi oss en lapp med en tegning eller hva dere vil.

Fra 1. februar vil medlemsprisen øke til 250,- så er du ikke medlem, men vurderer å bli det, så lønner det seg å melde seg inn før februar. Husk at medlemmer har førsteprioritet på plassbegrensede arrangementer, dette er jo spesielt viktig fordi det er begrenset antall på studieturen.

Hilsen styret <3

DHS Julebord 2021

Hei, folkens!

DHS-julebordet er vel overstått, men for dere som kanskje ikke husker så mye, og til dere som ikke hadde mulighet til å være med, så kommer det en liten recap av kvelden:  

For anledningen hadde vi leid Nardo fotballklubb, et lokale som var ekstremt mye finere enn det vi alle forventet, tror jeg. Flere samtaler i løpet av kvelden gikk ut på hvordan vi hadde forventet umalt panel på veggene og ekle pinnestoler. Men stolene var behagelige, og veggene var malt!

Rundt klokken 19 rant det DHS-medlemmer og DHS-venner inn døra, og etter litt mingling fant alle plassene sine ved langbordene og vi kjørte på med «nu klinger». En nydelig sang som har en lang historie som en viktig sang for studenter i Trondheim. Så naturlig nok hadde få av oss hørt den før. Heldigvis kunne Jacob den, så han sto for forsangen. Vi andre klemta til så godt vi kunne, og så ble det ganske bra etter hvert. Etter sangen var det julemat. Ribbe og medisterkaker og alt det der dere vet.

Da vi var blitt både bespist og (mer) bedrukket, satte Ulrikke og Truls i gang med henholdsvis herrenes og damenes tale. Det var humor og (godt) skjulte komplimenter, og vi lo og hoiet og koste oss. Deretter spratt Jacob opp igjen og ledet oss gjennom «glade jul» før vår kjære leder Kristin holdt leders tale. I den takket hun avtroppende styremedlem Luisa for semesteret, og ønsket påtroppende styremedlem Magnus velkommen i styret. Hun avslørte også destinasjonen for neste års studietur! Vi skal til Praha, folkens! Og hvis det blir halvparten så god stemning på studieturen som det var på julebordet, så tror jeg vi har mye å glede oss til.

Kristin avsluttet talen med å overrekke Jo-Ivar diplom. Fordi korona ogsånn så har det ikke blitt noen ordentlig seremoni for Jo-Ivar etter at han ble innlemmet i DHS-admiralitetet i fjor, og derfor følte vi at det passet fint å overrekke ham dette nå.

Så var det dessert-tid, og etter det var det bare å danse, synge, drikke, le og glemme verden utenfor litt. Vi hadde også tid til en liten selskapslek, der deltagerne skulle finne ting i rommet. Sekretær i styret mistet både sokker og sko, og ble vel på et tidspunkt nesten kidnappet også. Konkurranseinstinktet var sterkt hos deltagerne, men til slutt var det Nina som gikk av med seieren.

Etter dette var det bare goooood stemning i hele lokalet, og flere ble nok overrasket da klokka helt plutselig var altfor mye, og det var på tide å dra hjem. Så supre medlemmer som vi har, så gikk opprydningen ganske radig, og vi kunne si oss fornøyde med et ryddig(ish) lokale og kunne begynne å tusle hjemover. Noen modige sjeler prøvde seg på å ringe taxi, og ble møtt med «du er nummer 29 i køen …». Vi håper alle likevel kom seg trygt hjem til slutt!

Vi takker for et kjempehyggelig julebord, dere var alle nydelige og vi håper dere hadde en koselig kveld. Semesteret er straks over, lykke til på alle eksamener og god jul! <3

DHS november 2021

Heiaa bloggen!

Nå tror jeg vi alle ser veldig frem til at det skal bli jul og skolefri, men før vi gjør det skal vi ta et lite blikk bakover på hva linjeforeningen har holdt på med i november.

November startet med at vi arrangerte idrettsdag på idrettsbygget på Dragvoll. Det var ulike leker av typen stikkball (eventuelt dansk kanonball/elefantball/sjirokko – litt avhengig av hvor i Norge du kommer fra) og rødt lys som sto på planen. De fleste medlemmer ble kanskje litt skremt av ordet «idrett», men de som møtte opp hadde det veldig gøy helt til to av styremedlemmene kræsja i hverandre og nestleder Emil bristet ribbein og kragebein. Litt svinn må man jo regne med, så vi kaller likevel arrangementet en suksess! (Neste gang skal vi vurdere å stille med hjelm og knebeskyttere).

Andre uke i november arrangerte vi førstisuke. Det ble skrevet et eget innlegg om den, som du kan lese her.

Selv om førstisuka ble avsluttet med kjellerfest, så slo vi til og arrangerte kjellerfest onsdagen etter også. Koselig å feste litt på en onsdag. Vi merket raskt at noen av medlemmene (og noen i styret …) har veldig konkurranseinstinkt og det ble mye latter rundt beer pong-bordet. Det er alltid gøy på kjelleren, og vi har allerede planlagt kjellerfester over nyttår. Det gleder vi oss veldig til!

Sist uke var det klart for den årlige eksamensquizen. Quizen er laget med HIST1300-pensumet som inspirasjon, og det er en fin anledning for førsteårsstudentene til å sjekke hvordan de ligger an med lesningen. Samtidig er det alltid gøy for studentene som har hatt 1300 før, å sjekke om kunnskapen faktisk sitter. (spoiler alert: den sitter ikke så godt som vi liker å tro …) Vinnerlaget besto av førsteklassinger, noe som er veldig gøy. Der har vi en gjeng som åpenbart har fulgt godt med i forelesningene!

Nå er november over, og det er klart for årets koseligste, men samtidig mest stressende måned. Vi vet at alle har mye å tenke på med eksamen og juleforberedelser. For å forhåpentligvis bidra med litt julestemning arrangerer vi også i år julekalender: følg med på @pwtordenskjold på Instagram for å delta! Blant premiene finnes det en eksklusiv julekopp med Tordenskjold på. Første luke er åpen nå, så sjekk Instagram for å se hva oppgaven er i dag!

Kommende lørdag avslutter vi semesteret med julebord. På julebordet blir det taler, leker, sprell og moro. I tillegg til god julemat og dessert selvfølgelig. Neste semesters studieturdestinasjon blir også avslørt i løpet av kvelden. Billettene er sendt ut på epost, pynten er kjøpt inn og vi er klare for å slå oss løs!

Vi ønsker dere alle sammen masse lykke til med eksamener, og husk at uansett hvordan det går på eksamen så blir det ferie og jul til slutt. Kos dere med akkurat deres julefeiring, så sees vi på nyåret! Semesteret starter med «back to school»-party i starten av januar kinotur for å se «kampen om Narvik». Det er også planlagt Minervas Ugle med selveste Leif-Inge i månedsskiftet januar-februar. I løpet av januar kommer også semesterplanen ut, det er bare å glede seg til alt det artige vi skal finne på!

Kos og klemz fra styret <3

Minervas spurv med Espen Storli

Velkommen til første utgave av vår helt nye spalte som vi har kalt Minervas Spurv! Dette er en mindre versjon av vårt populære arrangement Minervas Ugle, hvor vi skal intervjue historikere om deres forhold til historiefaget, deres forskningsfelt, og deres interesser innenfor historie.

I denne første utgaven av vår nye spalte Minervas spurv har jeg hatt gleden av å få intervjue professor Espen Storli. Espen er en professor mange kjenner til, og de fleste av oss som har gått et par år på historie ved NTNU, har gode minner fra forelesninger med Espen. Vår nye spalte Minervas spurv gir oss muligheten til å bli litt mer kjent med professorene vi vanligvis bare ville sett i forelesningene. Espen er professor ved instituttet for moderne samfunnshistorie, og har gjennom sin karriere som historiker rukket å være med på å publisere tre bøker, og en rekke vitenskapelig artikler. Da jeg satt meg ned med han møtte jeg på en trivelig og engasjert professor, som med glede deler den kunnskapen han sitter på.

Hva var det som gjorde deg interessert i historie?

- Jeg var alltid veldig interessert i historie, jeg vet ikke helt hvorfor det ble sånn, men da jeg begynte å lære og lese så syntes jeg det alltid var kjekt med historiske romaner, De tre musketerer og Davy Crockett bøker og Den siste mohikaner. Så jeg tror kanskje det var der det startet først, med å lese skjønnlitteratur, men historiske romaner. Og så ble jeg mer og mer interessert i hva som hadde skjedd og hva det var basert på. Så det startet nok relativt tidlig for min del.

Hvilken historisk periode er det som interesserer deg mest?

- Det er fryktelig vanskelig å velge, det er så mange interessante perioder. Jeg var veldig nær å skrive hovedfagsoppgave om 1600-tallet, det var veldig spennende, men endte opp med slutten av 1800-tallet, på grunn av at veilederen min mente det var mer interessant, var mest fordi han var involvert i et prosjekt og sånn sett så passet det inn der, men det er litt vrient å velge. Hvis jeg måtte valgt en periode, så tror jeg at jeg hadde valgt mellomkrigstiden. Da skjer det veldig mange store endringer og det er så store svingninger, det går fra de høyeste toppene, til de laveste dalene i løpet av få år, så det synes jeg er veldig interessant.

Så da har du fått jobbet litt nå i ettertid med den perioden du synes er mest interessant?

- Ja, jeg skrev jo doktorgradsavhandlingen min om den perioden.

Hvilken historisk person er det du synes er mest interessant?

- Ja det er vanskelig å svare på, tror ikke jeg klarer å ha et godt svar på det heller, for det er jo den kombinasjonen av person og epoke, som gjør det veldig spennende. Vet ikke om jeg klarer å velge ut en, nei, har nok litt for brei interesse til at jeg klarer å velge meg ut en spesifikk.

Men du har kanskje en interessant person du har jobbet med den siste tiden, som stikker seg litt mer fram enn andre?

- Når en begynner å jobbe med ting så dukker det opp veldig spennende personligheter, nesten uansett hva man gjør. En person som har vært veldig fascinerende det siste året eller to, fra samarbeidet jeg har med Pål Thonstad Sandvik, om framveksten av en oljeindustri i Skandinavia og direktøren av det danske petroleums aksjeselskapet, Holm, er en fantastisk personlighet. Så det er jo et selskap som er deleid og egentlig kontrollert av Standard Oil, som er verdens rikeste og mektigste oljeselskap, som til og med skaper største formuen til Rockefeller på den tiden, men allikevel så er han en person som det virker å være helt umulig å styre. I hovedkontoret til Standard Oil i New York, så bare rister de litt på hodet når Holm bestemmer seg for hvordan ting er, og de kan prøve å si at nå må du legge om regnskapssystemet så du er på linje med resten av selskapet, men Holm bare svarer, nei, er ikke interessert, så han er veldig artig skrue jeg har lyst til å finne ut mer om. Kjente ikke til han før vi begynte med dette, og han virker veldig fascinerende, men det er jo litt sånn det er med nesten alle prosjekter man holder på med, man finner veldig mange interessante personligheter.

Hva er det beste minnet du har fra tiden som student?

- Det har vært mange høydepunkter, men kanskje det aller største var når jeg var i Madrid, og dreiv arkivstudier som hovedfagsstudent. Da hadde jeg et semester sammen med kona da vi begge var i Madrid og vi leide oss en leilighet og jeg gikk daglig til utenriksdepartementets arkiv og nasjonalbiblioteket i Madrid, ja det var et høydepunkt, både sosialt og faglig.

Hvordan var overgangen fra det å være student til å jobbe med historie?

- Den var fin for min del. Jeg var veldig heldig, for jeg fikk allerede mens jeg var student en liten bijobb på statsarkivet i Trondheim, og fikk lov til å prøve meg på arkivordning og sånn en dag i uka mens jeg var student på slutten. Også etter jeg var ferdig med hovedfagsoppgaven min, så fikk jeg først et kortvarig vikariat, så fikk jeg en ny kortvarig stilling, og så fikk jeg etter hvert en fast stilling som arkivar, så det var utrolig lærerikt, veldig spennende. Så jeg jobbet på statsarkivet i fire år før jeg fikk en stipendiatstilling her på NTNU. Så hadde jeg permisjon fra arkivarjobben min mens jeg var stipendiat, hadde en fireårig stilling, det var en kombinert forskningsstilling, men og med pliktarbeid, så det var første gang jeg fikk undervist. Så det var en stor utfordring, husker ikke når jeg starta, men det gikk greit etter hvert i alle fall følte jeg.

Hva er noen av dine interesser utenom historie?

- Jeg er interessert i musikk og idrett, er glad i ballspill, så jeg spiller innebandy på NTNU sitt bedriftsidrettslag. Vi er en godt voksen gjeng som treffes et par ganger i uka og spiller her oppe på Dragvoll, det er veldig kjekt. Prøver å få spilt litt fotball når jeg får sjansen til det, og ellers er jeg jo veldig glad i å se på fotball, så får med meg alle Viking kampene ja.

Hva er det mest spennende historiske stedet du har besøkt?

- Ja det er et godt spørsmål, men jeg tror kanskje svaret må være Almadén, som ligger oppe i høylandet i Spania. Det er et område som historisk sett har hatt den rikeste kvikksølvåren i verden. Der det har vært kvikksølvgruver i sannsynligvis over 2000 år, kanskje lenger. Det er litt uklart, men de gamle romerne dreiv i hvert fall kvikksølvproduksjon fra gruvene der. Fønikerne gjorde det kanskje før de, men det er litt usikkert. Maurerne hadde produksjon, og navnet på stedet, Almadén, betyr «gruver» på et arabisk språk visstnok. Og så ble det fra, ja, hvert fall fra 1500-tallet, sannsynligvis også litt tidligere, drevet kontinuerlig produksjon av kvikksølv derfra av spanske myndigheter og spansk statsmonopol. Så store mengder av det sølvet som ble utvunnet i Latin-Amerika er utvunnet med hjelp av kvikksølv fra Almadén. De fraktet det på muldyr ned til Sevilla, på veldig dårlige veier, i store lærsekker, og så ble det fraktet over havet til Mexico eller Peru. Og så ble det brukt til å skille ut sølv fra andre typer metaller og mineraler slik at man fikk rent sølv. Så jeg tror kanskje det, hvis jeg måtte velge en plass, så hadde nok den endt opp høyt på lista.

Kan dra ganske lange linjer der.

- Ja det er et veldig interessant sted, og de var i produksjon fram til cirka år 2000, da blei det nedlagt på grunn av miljøkonsekvensene av kvikksølv, som er ganske alvorlige, noe man begynte å bli mer klar over på 1970-tallet spesielt. Den ble nedlagt i 2000, så nå er det et veldig interessant museum, hvor du og kan få omvisning i deler av de gamle gruvene. Så veldig spennende område, det ble også brukt som straffefangeleir etter den spanske borgerkrigen, så politiske fanger ble ofte satt til å drive tvangsarbeid i gruvene, sannsynligvis behandlet ganske dårlig, så den dimensjonen er også til stede. I tillegg fantes det jo også et internasjonalt kvikksølv kartell, der de som drev denne spanske gruva var sentrale, og det og har jeg en spesiell forkjærlighet for.

Hva er en bok du vil anbefale som noe en historieinteressert person absolutt burde lese?

- Absolutt burde lest? Ja det er jo et godt spørsmål. Jeg liker veldig godt Christopher Clark sin «The Sleepwalkers», som handler om utbruddet av første verdenskrig, hvorfor det ble krig. Den synes jeg er utrolig velskrevet, den tar jo opp en tematikk som har vært debattert i mange år, men han klarer å bringe ny informasjon og ny tolkning. Den er rett og slett veldig imponerende, samtidig som den og er utrolig interessant, så den er velskrevet og dekker noe som er virkelig betydningsfullt, så det tror jeg kanskje jeg vil trekke fram.

Kan du si noe om det du jobber med nå, og har du noe vi kan se frem til som kommer ut i nærmeste framtid?

- Ja, jeg jobber med flere ting, ambisjonen til våren er å skrive en litt større sak om den internasjonale aluminiumsindustrien før andre verdenskrig, så det er en ambisjon til våren, å gjøre det på en skikkelig måte. Og så har jeg og et samarbeid med en god spansk venn, Pablo Del Hierro, og vi har gjort mye forarbeid, så det handler mest om å ta seg tid til å skrive ut en artikkel om forholdet mellom Spania og USA rett etter andre verdenskrig, der hovedspørsmålet den prøver å undersøke er hvorfor, og når tid er det amerikanske myndigheter bestemmer seg for at de skal godta et samarbeid med Franco sitt Spania, hva er det som forårsaker at de etter hvert drar Franco inn i det gode selskap igjen? Så det er noe jeg håper på å få begynt å jobbe med nå i Desember.

Hva er ditt beste tips til en aspirerende historiker?

- Det må jo være å lese historie, og gjerne finne noen å diskutere det med. Det å ha noen å diskutere historiske problemstillinger med, det er noe som jeg synes er utrolig morsomt og inspirerende. Lunsjpausene på instituttet vårt handler veldig ofte om at en eller annen trekker opp et eller annet de akkurat har funnet ut, eller ofte at det ender opp med at vi diskuterer et eller annet kontrafaktisk, hva hadde skjedd hvis om... Så to tips, les, det er utrolig mye bra man kan lese, og diskuter!

Tusen takk til Espen for gode svar og godt engasjement! Vi ønsker selvfølgelig å fortsette denne spalten videre med andre forelesere og forskere ved de historiske instituttene, så følg med her for flere lærerike samtaler med historikere.

Førstisuka

Heia Bloggeeeeen <3

Fordi vi dessverre måtte avslutte fadderuka for tidlig i år, bestemte det forrige styret at det skulle arrangeres en førstisuke senere i semesteret som kunne være et lite plaster på såret for de nye studentene som ikke fikk oppleve en helt ordentlig fadderuke. Denne uka arrangerte vi derfor det vi kalte «førstisuke», men det var selvfølgelig åpent for alle.  

Fordi førstisuka ble lagt til en tid med innleveringer og eksamensforberedelser ble det kanskje ikke den helt samme stemningen som vi har i fadderuka, men til gjengjeld kjenner vi hverandre mye bedre nå, og da er det jo enkelt å ha det gøy sammen! Her kommer en liten oppsummering av uka vi har lagt bak oss:

Vi startet uka på mandag med slaberas på Kieglekroa. Vi pratet og koste oss mens vi spilte Bezzerwizzer og politisk ukorrekt. Kieglekroa er den eldste puben i Trondheim, så selvfølgelig er det ett av DHS’ favorittsteder! Langbordet i kjelleren har nok også flere av navnene våre risset inn i bordplaten … Vi skylder på ølen!

På tirsdag skulle det være rebus, men det var ikke spesielt mange som ønsket å ta turen ned til sentrum i regnværet, så det endte med at vi havnet på mormors stue for en koselig kopp kakao istedenfor. Det holdt på å bli krise da de ansatte mumlet at det var «tomt for krem …», men heldigvis er styremedlemmene i DHS rådsnare og Benjamin løp på kiwi og kjøpte en boks. Kakao uten krem? Ehh, neitakk. Vi kåret samtidig Harald som vinner på walkover, så gratulerer med gavekort på Pizzabakeren! 

Onsdag var det duket for debatt. Dette var et arrangement vi ikke fikk holdt i fadderuka, og noe vi vet flere hadde sett veldig frem til. Derfor var det helt supert at Ola Svein Stugu og Hans Otto Frøland ville holde den nå. De diskuterte Stugus nye bok Den andre verdskrigen i norsk etterkrigsminne. De var nok kanskje litt for enige til at dette ble en ordentlig debatt, men det å høre på to så kunnskapsrike menn diskutere er jo alltid lærerikt. Vår faglige ansvarlige Lasse gjorde seg også veldig godt som ordstyrer, og stilte mange gode spørsmål. Fra salen var det også flere som bidro, så det ble veldig bra. Etterpå gikk vi opp i kantina hvor det var pizza og spill, som vi jo er vant til fra Minervas ugle. Alltid like koselig! Det er noe spesielt med å være på Dragvoll på kvelden.

Torsdag var det tid for quiz, noe som kanskje er de fleste DHS-medlemmers favorittarrangement. Det var ni lag som stilte, og quizmaster Lasse gjorde som vanlig god figur. Det nye i år er at siste runde på quizen er lynrunde, hvor det ikke er poeng for riktig, kun minuspoeng hvis man svarer feil. Dette gjør det litt ekstra spennende helt på tampen, og til slutt var det Otto Von Quizmark som vant med 39 poeng, tett fulgt av Pensjonistforeningen avdeling Dragvoll med 38,5 poeng. Mye kan likevel forandre seg i løpet av året, så det er bare å møte opp på neste quiz og samle poeng for å kanskje vinne sammenlagt!

Uken ble avsluttet med det de fleste kjenner som «Kjellerfest», altså fest på Dragvollkjelleren (som naturligvis ligger på Moholt). Påmeldingen ble lagt ut og de femti plassene forsvant raskt, noe som er svært forståelig fordi på kjelleren er det alltid god stemning. Det har tidligere skjedd at DHS har «drukket kjelleren tom», altså vi drakk opp alt de hadde kjøpt inn av alkohol, som tydeligvis skulle holde en liten stund. Men hva kan man si? Historiestudenter er glad i en god fest 😊 Denne gangen var intet unntak, og vi koste oss veldig.

Vi håper dere har hatt en fin uke, og at dere får en fin helg! Slapp av og lad opp til en ny uke, så sees vi snart på nye arrangementer 😊