Minervas Spurv med Monica Miscali
I denne utgaven av Minervas spurv har jeg vært så heldig å få med meg Monica Miscali. Monica er en professor som mange på historie allerede kjenner til, og som dere nye studenter, helt klart kommer til å bli godt kjent med i løpet av tiden deres her. Monica er en engasjerende underviser, som er lidenskapelig interessert i historie. Med hennes bakgrunn fra Italia, og hennes internasjonale erfaring både gjennom jobb og studie, er Monicas perspektiv på historie meget interessant. Selv om tiden ikke alltid strekker til for Monica slik som hun gjerne skulle ønske, er hun alltid blid og imøtekommende, og finner alltid tid til studentene. For de som ikke har vært borte i Minervas spurv enda, så er det kort forklart et intervju for å bli bedre kjent med noen av professorene i historie.
Hva var det som gjorde deg interessert i historie?
Jeg må jo si at jeg har alltid elsket historie, helt siden jeg var liten. Jeg studerte på en vitenskapelig videregående skole, og foreldre mine ville at jeg skulle bli lege eller studere økonomi, men jeg likte historie. Etter videregående skole var det et naturlig valg for meg å fortsette å studere historie, jeg har aldri angret på det valget. Jeg synes at historie er veldig viktig, og jeg synes det er synd at historie ikke har mer plass i skolen, og i læreplanene også her i Norge. De som ikke husker historien, er dømt til å gjenta den. Det er jo selvfølgelig ikke mitt sitat, men jeg synes historie skulle hatt mye mer plass i alle fakultetene, ikke bare i det humanistiske fakultetet. Det får alltid mindre og mindre plass, og det synes jeg er trist.
Hvilke temaer innen historie synes du det har vært mest spennende å studere og forske på?
Jeg liker moderne historie og samtidshistorie, og jeg liker spesielt å forske på sosialhistorie, altså historie som er knyttet til vanlige mennesker. Derfor har jeg valgt å forstå meg på migrasjon og kvinners historie. Spesielt å se på hvorfor folk gjennom historien har flyttet på seg, og å forstå vanskelighetene som ligger i å flytte, følelsene til de som flytter. I tillegg er kvinners historie rundt migrasjon et tema som jeg synes er interessant, men som har vært neglisjert av historikere. Det er ikke like ofte at kvinner har vært studert av historikere, så jeg det gjør at jeg synes det er ekstra spennende å sette seg inn i. Jeg liker også å undervise i moderne historie, og historie knyttet til å forstå samfunnet, for å vekke studenters interesse, selv om det ikke alltid er like lett. Jeg skrev jo også min hovedfagsoppgave om sosialhistorie, og etter å ha studert i Italia, og da jeg kom til Norge var det annerledes hvordan man studerte temaet. Med blant annet tilgangen man hadde til arkiver, måtte jeg endre på temaene jeg studerte, etter som det var andre arkiver jeg hadde tilgang til her enn i Italia.
Hvor studerte du da du var student, og hvordan synes du det var å studere historie?
Jeg studerte jo som sagt i Italia, og har studert flere steder, der iblant Venezia, hvor jeg tok min master, og Firenze hvor jeg skrev min doktorgrad. Etterpå var jeg også i Sveits hvor jeg hadde min postdoktor tid. Jeg syntes tiden min som student var både lærerik og spennende. Professorene som jeg møtte under utdanningen min spilte også en viktig rolle siden de var veldig flinke. Jeg husker min veileder fra da jeg var doktorgradsstudent var en dame fra Frankrike, og hun lærte meg masse og var både veldig engasjerende og en kilde til stor inspirasjon for meg. Jeg husker fortsatt hennes forelesninger og våre samtaler under veiledningene, og hun hjalp meg veldig mye når jeg var usikker med oppgaven min. Jeg føler også at jeg har vært veldig heldig som har kunne få studere ved et internasjonalt universitet da jeg var i Firenze, The European University Institute, så det var studenter fra hele Europa, også fra Norge. Så det var et veldig lærerikt og spennende miljø, og jeg husker godt seminarene med folk som blant dem Jack Goody og Eric Hobsbawm, som jeg var alt for ung til å innse hvem var tilbake da.
Hva er det beste minnet du har fra tiden som student?
Det er mange ting som bringer frem gode minner fra studietiden min, det å lære nye ting, om temaer jeg visste veldig lite om fra før var spennende, men de beste minnene mine kommer nok fra doktorgradsperioden min. Det å kunne få muligheten til å forske på historie var veldig spennende, så sånn sett også det å få jobbe med min bachelor og master likte jeg også. Når du begynner med et prosjekt, og du ikke vet noe om det, og ikke vet hva du skal finne ut av, og etterpå å komme frem til sin oppgave. Den følelsen finner jeg igjen fortsatt når jeg forsker, og det er en egen tilfredstillelse en føler når man forsker og finner ut av ting. Selv om det ikke er så lett å alltid finne tid mellom undervisning og annet arbeid, så er det noe jeg virkelig elsker.
Hvordan var overgangen fra det å være student til å jobbe med historie?
Jeg er veldig fornøyd med den overgangen, og jeg syntes det har vært helt fantastisk å få kunne jobbe med historie. Jeg er glad for at jeg har muligheten til å kunne jobbe med historie hver dag, og jeg må si at jeg er heldig som kan få jobbe med det jeg har lyst til, selv om det ikke bare er enkelt. Jeg er jo en italiener som jobber i Norge, jeg har jo også jobbet i England og mange andre land, og det er mange daglige utfordringer, og ikke minst språk. Språk er alltid vanskelig.
Hva er noen av dine interesser utenom historie?
Det er mange ting, jeg elsker jo å reise, noe som jeg ikke har fått gjort på grunn av covid. Jeg elsker å kunne få oppleve andre kulturer, jeg er nysgjerrig, som også er grunnen til at jeg elsker historie. For meg er reising en måte å mate hjernen, men ettersom vi ikke har hatt muligheten til å reise så mye, så liker jeg også å trene, og å løpe, lage mat og å treffe venner. Jeg liker å være sosial, og jeg er også glad i å lese bøker.
Hva er det mest spennende historiske stedet du har besøkt, eller om det er et historisk sted du har besøkt som gjorde store inntrykk på deg?
Det er mange steder jeg husker godt tilbake på. Jeg vil jo trekke frem Italia, ettersom det er der jeg er fra, og jeg studerte som sagt i Firenze og Venezia, og det var fantastisk å kunne oppleve, og spesielt i Venezia å kunne gå i byen tidlig om morgen. Jeg er også alltid imponert når jeg drar til Roma og ser Pantheon, og tanken på når det ble bygget. Det er en ting som jeg synes er ganske spennende. Også Venezia og Firenze, som var vakre allerede i renessansen, så det å tenke på historien i disse byene. Sicilia også, med sine godt bevarte templer, er også en ting som imponerer meg. Men også rundt andre steder i verden jeg har vært, som å kunne se monumenter og historien i Kina for eksempel, og det er også derfor jeg elsker å reise. Også å lese om og forberede seg på det man skal se og besøke de ulike stedene man reiser, liker jeg. Selv om jeg er historiker så kan jeg jo ikke alt, så det å reise, og å kunne lese om de stedene man skal er fantastisk, så jeg gleder meg til å kunne begynne å reise igjen.
Hva er en bok du vil anbefale som noe en historieinteressert person virkelig burde lese?
Det er så mange bøker, som jeg husker tilbake på. Jeg liker veldig godt bibliografier, historie om folk og personer, så jeg husker jeg leste mye om Napoleon, og han som kommer fra en liten landsby i Corsica, og som ender opp som keiser, så tenker på han, men det er mange ting å lese om. Jeg husker før jeg kom til Norge, at jeg leste Knut Hamsun, om jakten på mat i Oslos gater, så når jeg kom til Oslo var jeg så nysgjerrig på å finne ut hva som var beskrevet i boka Sult, så det er jo mange bøker jeg kan komme inn på. En bok jeg leste i sommer er «The Banality of Evil» av Hannah Arendt, og jeg var veldig imponert over den boka, og den synes jeg alle burde lese, slik at disse banalitetene av ondskap ikke gjentar seg. Det var en bok som gjorde store inntrykk på meg.
Kan du si noe om det du jobber med nå, og har du noe vi kan se frem til som kommer ut?
Jeg er jo akkurat ferdig med en bok om italiensk innvandring til Norge, som kom ut i 2021, og den vil jeg veldig gjerne få oversatt til norsk, ettersom boka er på italiensk. Nå jobber jeg med historie om kvinneinnvandringen, for å se årsakene som presset kvinner til å emigrere er de samme årsakene som presset menn til å forlate sitt eget land. Historiske sett er det mange flere fordommer knyttet til kvinners migrasjon, og jeg vil gjerne se om det var samme fordommer som dukket opp i ulike land, og om det var forskjeller i fordommene som fantes mot kvinner som utvandret til USA, sammenlignet med hva som var tilfellet i Sør-Europa. Så jeg prøver å samle litt kilder, for å skrive noe om dette.
Hvilke tips til de nye historiestudentene som har begynt på NTNU nå?
Vær nysgjerrig, still dere selv spørsmål, vær kritisk til det dere leser, og vær lidenskapelig opptatt av det dere gjør. Alt dette gjør ting enklere, både med eksamener og forelesninger. Og de ting vi kanskje tror vi ikke liker, men hvis vi tenker over hva vi gjør, og stiller spørsmål, kan ting fort bli mye mer interessant. Ikke bare tenkt mot eksamen, men også tenk på at vi må lære historien.
