Minervas Spurv - Randi Bjørshol Wærdahl
Intervjuer er fagligansvarlig Synne Svarstad Hanslien. God lesing!
De fleste av dere kjenner til Randi Bjørshol Wærdahl! Hun er emneansvarlig for innføringsemnet HIST1300/1350 (eldre historie), og er en kjent professor for alle som har vært innom førsteåret på historiestudiet. Hennes forskning har utgangspunkt i norsk og nordisk middelalderhistorie, og særlig handlingsrommet til kvinner både politisk og økonomisk. Hun har også forsket på forholdet mellom den norske kongen og de norrøne øysamfunnene i vest og sørvest fra ca. 1100-1400.
I denne utgaven av Minervas Spurv har jeg fått gleden av å intervjue Randi. Vi møttes på hennes kontor for en hyggelig prat om hennes forskning og studieliv. Jeg spurte henne om hvordan studietilværelsen i Trondheim var, hvilken matrett som var hennes «go-to» som student og hvilke bøker hun anbefaler historiestudenter å lese!
Her er noe av det Randi har skrevet om:
Njåstad, Magne; Wærdahl, Randi Bjørshol. (2020) Helgener i nord - Nye studier i nordisk helgenkult. Novus Forlag. 2020
Wærdahl, Randi Bjørshol. (2019) “Manndtz Nature vdi hindis hiertte” - Kvinner i krig og konflikt i nordisk senmiddelalder. Collegium Medievale
Wærdahl, Randi Bjørshol. (2018) A Well-adjusted Immigrant: Isabella Bruce, Queen Dowager of Norway, 1299-1358. Gender and Mobility in Scotland and Abroad.
Randi Bjørshol Wærdal
Professor på Institutt for historiske og klassiske studier
Hva gjorde at du ble interessert i historie?
- Jeg har alltid vært interessert i historie. Det er mange grunner til at jeg har blitt interessert i faget. Mine besteforeldre fortalte meg historier, og jeg var veldig glad i å lese. Jeg var veldig fasinert over historiene om vikinger og svartedauden, og setningen «Det kom et skip til Bjørgvin» har vi jo alle kjennskap til. I tillegg hadde jeg en veldig flink historielærer, som anbefalte meg å gå videre med faget. Jeg var nok veldig glad i å diskutere og drøfte med mine medelever.
Hva synes du er mest spennende innenfor fagfeltet?
- Middelalderhistorie er mest spennende, det er veldig annerledes enn det samfunnet vi kjenner til. Likevel er det noen element i Norge som er gjenkjennelig også i dag, f.eks. Lofotfisket. Historie er ikke alltid forståelig, men den er fascinerende. Det var en veldig annerledes verden. Jeg synes de mellommenneskelige relasjonene er veldig spennende, de sosiale og politiske aspektene. Når man ser på kvinnehistorie så ligger det et slags filter eller slør over det, som blir mye mer tydeliggjort med forskning. Det er også en utfordring med kildematerialet, det er nemlig veldig fragmentert i Norge.
Hvor var du student, og hvordan synes du det var å studere?
- Jeg var student i Trondheim. Her traff vi folk fra hele Norge, slik som i dag. Det var store forskjeller fra studentlivet nå. Trondheim var en liten by på 90-tallet, det har skjedd mye siden da. Nå er det mange kafeer og utesteder, vi hadde ikke like mye å velge i før – påpeker Wærdahl.
Vi var nok generelt mer avslappa og hadde en annen holdning til studiene. Vi var lite bekymret, og mentaliteten vår var annerledes. Studentene i dag jobber ved siden av studiene, vi hadde sommerjobber og greide oss med det. Boligprisene var jo mye gunstigere i Trondheim før, og rommene var store!
Var Samfundet også populært?
- Samfundet var mer for de som gikk på NTH (Gløshaugen). Vi møttes andre steder, og hadde en egen møteplass for studentene som gikk på det som var Universitetet i Trondheim. Kjellerne på Moholt var også populære.
Hva husker du best fra din tid som student?
- Jeg var mye på Dragvoll og var en «idealstudent». Men vi festet og hadde en sosial studietid. Som nevnt var vi ikke stressa, vi hadde ikke sosiale medier og det trykket mange studenter nå opplever.
Hva var ditt «go-to»-måltid i studietida?
Pizza, ris og pasta! Det er som i dag, det er billig og lettvint. Men jeg må legge til at kantina på Dragvoll har blitt mye bedre. Det snakker vi om nærmest ukentlig på instituttet!
“Vi festet og hadde en sosial studietid. Som nevnt var vi ikke stressa, vi hadde ikke sosiale medier og det trykket mange studenter når opplever.”
Hva er dine interesser utenom historie?
- Når historie er en så stor interesse, er det noen ganger vanskelig å skille jobb og fritid. Jeg er glad i å lese, men likevel prøver jeg å koble meg av bøker og skjerm på fritiden. Mange historikere lider jo av støvallergi – legger Wærdahl lattermildt til.
Kulturtilbudet er veldig bra i Trondheim, og det benytter jeg meg gjerne av!
Hva er dine favoritt historiske steder, og er det noen steder du ønsker å besøke?
- Av museum er jeg glad i Norsk Folkemuseum på Bygdøy og Håkonshallen i Bergen. I Norge og Norden er mange av de eldste bygningene borte. Selv om bygningene ikke er der lengre, er landskapet fortsatt likt; det er spennende for da kan man se for seg hvordan det har vært. Jeg leter stadig etter det gamle. I Bali kom jeg for eksempel over et gammelt kongepalass nord å øya, det synes jeg var spennende. Man kan jo undre seg hvordan det ville vært å reise uten å være historiker – legger Wærdahl til. Jeg skulle gjerne tatt en ny tur rundt om i Italia og Hellas.
Jeg er litt nysgjerrig på Chat-GPT, og lurer på hva du tenker om KI-utviklingen?
- Hmm ja, det er et spennende tema der vi står midt i diskusjonen. Historiefaget har ikke de største problemene. Vi ser omtrent fra den første setningen om det er laget av en datamaskin. Dette gjelder særlig på pensumbruken og hvordan referansene er. Det er viktig å understreke at kildeføringen ofte ikke henger på greip, og at Chat GPT finner opp kilder og forfattere som ikke eksisterer. Det kommer nok til å skje mye innenfor kunstig intelligens. Likevel tror jeg ikke den vanlige historiestudent er interessert i å bruke KI.
Har du noen boktips til historieinteresserte studenter?
- Det viktigste er å lese noe som fremmer din interesse. Jeg er glad i historiske romaner. Jeg kan anbefale bøkene til Hilary Mantel som er basert på senmiddelalderen. I tillegg liker jeg bøker der historie er litt mer sakprosa. Her anbefaler jeg Helen Castors Blood and Roses som handler om huset Tudor, eller Robert Bartletts The making of Europe. Dersom du vil lese noe på norsk er Bergen bys historie vol. 1 spennende. Det er en tjukk bok som byr på mange detaljer. Jeg vil også anbefale Tore Skeie som skriver om middelalderhistorie. I tillegg vil jeg anbefale Kate Atkinsons Emotionally Weird som beskriver utrolig godt hvordan det føles å være student.
Interessert i historiske romaner? Randi anbefaler denne forfatteren.
Hilary Mantel fikk internasjonalt gjennombrudd med boken Wolf Hall
En anbefalt sakprosabok om middelalder perioden 950-1350
Robert Bartlett - The Making of Europe
Hva forsker du på nå, og har du noen tema du ønsker å forske på fremover?
- Akkurat nå jobber jeg med kvinners politiske handlingsrom i norsk middelalder. Det kommer jeg til å fortsette å forske på. Kildematerialet viser hvordan kvinnenes økonomiske handlingsrom var, og det er mye kildemateriale på det i Europa, men lite i Norge. Jeg veileder masterstudenter hvert år innenfor dette temaet. Her er det stort potensial for ny kunnskap. Kildematerialet består i stor grad av brev som omhandlet økonomi, dette var viktige dokumenter som ble tatt var på. Det handler ofte om rettsaker der arveoppgjør og krangel om eiendom står sentralt.
Har du ellers noen tips til historiestudentene?
- For de studentene som virkelig er interesserte i historie er det viktig å lese og akkumulere historie. Utnytt deg av faglige og sosiale tilbud, spesielt hvis noen tilbyr deg veiledning. Å møte opp er en stor ressurs. Slapp av mer, det er mange stressa studenter som bærer på mye unødvendig engstelse. Det er lurt å planlegge uken, og å lage fremdriftsplaner så du kan ha oversikt over arbeidet ditt. Det er en klisje, men du får aldri studietiden tilbake. Så husk at du også skal være student, og gjerne ta deg en tur på byen i ny og ne.
