DHS Fotball - Vår 2023
Fotballsesongen er over for denne gang!
Det Historiske Selskab har fullført en hel sesong i 7dentligaen. Vi var i en gruppe med tøff motstand, men vi tok utfordringen på så strak arm som mulig. Grunnet en vinter som absolutt ikke forstod når den ikke var velkommen lenger, ble kampprogrammet forskjøvet. Flere var inn i innspurten av masterskrivingen, eksamenslesing og lignende når våre siste kamper kom på løpende bånd. Rammene var kanskje ikke de beste, men innsatsen på banen og sidelinjen kan en ikke klage på. Vi møtte opp klare for dyst!
Første kamp etter nyttår kom 24.april mot en arrrrg motstander. Eureka, for Europastudie, stod på andre siden av banen på Eberg. Tidligere erfaring viste at dette var en vanskelig kamp, men vi holdt oss med i dansen lenge. Nye spillere møtte oss, full av domdristighet og showmanship. Vi fikk derimot ikke utnytt dette til det fulle og gikk dessverre på et forsmedelig 0-7 tap mot en av de arrrrrgeste rivalene.
En av pausepratene for vårsesongen.
Det generelle budskapet var: Spill mer ball og snakk mer sammen
Mai du skjønne kom noe bardust på med tre kamper ganske tett. I litt varmere vær og et mannskap som bygger relasjoner var fundamentet for noen jevne kamper. Janus B-for-beast-lag var først ute 2. Mai. Dette var studenter fra indøk, også kalt gløsinger. Vi kom til flere sjanser, og flere mål. En jevn og hardt kjempet kamp ble etter mange harde dueller omgjort til et 2-5 tap. Selv om vi kunne ha puttet på til flere, bør vår keeper Vemund og forsvarskjempe Henrik absolutt hedres for sin innsats for at det ikke ble et større tap.
En av våre forsvarsbautaer i aksjon.
Henrik gjør noe av det han kan best, vise ro og oversikt med ball. På mange måter en Van Dijk versjon fra Ålesund.
Trenerapparatet på sidelinjen kan være like viktig som spillerne på banen.
Det er her de store kamptaktikkene implemeteres. Og selvfølgelig litt beskjeder til dommerappartet!
7. Mai møtte vi Bævernes Ballklubb. Bæverne er fremtidige arkitekter, og de prøvde så godt de kunne å bygge bro fra sitt mål til vårt. Det lot seg ikke gjøre, i første omgang. Jevner kan det ikke bli, 0-0 til pause og en nerve som kunne sette en støkk i selv den mest rolige skjæra på tunet. Vi tilegner oss et mål. Det står 1-0! Om det hadde vært en tribune hadde det ristet som om det hadde vært et jordskjelv. Den imaginære skjelvingen avtok derimot når den imaginære resultattavla viser 1-3 ved kampslutt. Våre betrodde kamphaner på banen hadde gitt det som gis kan. Talerørene hos trenerapperatet var noget slitt og hodene på laget var ikke nødvendigvis de høyeste. Men sånn er det i krig og kjærlighet, som fotball går under, en kan ikke vinne alle kamper.
DHS i angrepsposisjon
Nummer 11: Ulrik
Nummer 9: Høye Lars
28 timer og 30 minutter etter avspark mot Bæverne, stod vi klare for dyst igjen. Igjen på Eberg, igjen sultne, igjen historiske. Vi skulle møte laget vi slo før julenissen kom. KOMkameratene er noe kjemigreier, og misliker oss samfunnsvitere. Det fikk vi kjenne på i forrige kamp. I solnedgangen viste vi at selv uten nok restitusjon og uten særlig med flomlys siste del av kampen, kunne vi spille en jevn kamp. Ordtaket “en Hawaii kamp” betyr at det er en kamp med sjanser begge veier. “Nå bølger det fint i kampen” sier kommentatorene når en overgang blir avløst av en overgang imot. Kampen var en periode preget av disse bølgene. Vi stod godt imot, mens vi hadde lys, 1-1 var det til pause. Eller som Nils Johan Semb kaller det: “Pæwwwwse”. Bein og sinn viste seg å være tyngre igjennom andre omgang. Flere sentrale spillere var ute med skade, nye kom inn. Men selv med nytt ungt blod gikk vi på et nytt tap. 1-3 ble stillingen, og alt det harde arbeidet føltes å være forgjeves. Det fascinerende med oss, og kanskje mennesker generelt, vi reiser oss fra tap og stiller klare til dyst neste gang.
Keeper: Benjamin
Tyskerne er eksperter på keeperposisjonen, noe som også viste seg her.
Siste kamp skulle spilles to dager etter det igjen. Skader, skole og andre distraksjoner gjorde at kampen ble avlyst. Så vi var ikke så klare til dyst som vi burde være.
Nummer 14: Robin
Lagets store ballkunstner.
Sist på tabellen, litt mange tap, skader og mer. En kan velge å fokusere på det negative. Sesongen har vist hvor vi er fysisk, taktisk såvel som mentalt. Det vi tar med oss er erfaringer, broderskap og samhold. Med andre spillere, med tilskuere og til tider motspillere. Vi har vunnet for første gang (ref tidligere fotballinnlegg) vi har putta kula i mål, vi har forsvart vårt eget. Det er mye positivt å ta med oss videre. Uansett hva som skjer kan en alltid trille ball, se på noen som triller ball eller snakke om ball trilling andre steder. Støtteapparatet ønsker å takke for oppmøte og en god fotballsesong 22/23. Det lønner seg å bidra innad i fotballaget, to tidligere trenere og engasjert er nå Admiraler i DHS. Initiativ i fotballaget er viktig for det nevnte samholdet og kan bli belønnet med ærestittel. Uansett, ballen triller videre. Takk for i år!
P.S. Det er enda flere bilder fra fotballsesongen i galleriet vårt. Ta en titt da vel
“Jeg har et løp til i meg!”
