Minervas Spurv med Andreas Eliassen Grini
Hjertelig velkommen skal du, kjære leser, være til spalten Minervas Spurv!
Minervas spurv kan forstås som en mindre versjon av vårt populære faglige arrangement Minervas Ugle i bloggformat, der vi intervjuer en historiker ved NTNU.
I dag har vi gleden av å bli bedre kjent med Andreas Eliassen Grini. Andreas er stipendiat ved institutt for moderne samfunnshistorie, og skriver for tiden en spennende doktorgradsavhandling om samisk krigshistorie. Da jeg kom inn på kontoret til Andreas, fikk jeg et inntrykk av at dette var en person som virkelig hadde funnet sin rette plass i skrivebobla. Omkranset av Post-it lapper, en tettpakket bokhylle, dataskjermer og en mengde bilder satt vi oss ned for et hyggelig intervju.
Hva forsker du på for tiden?
Jeg er halvannet år ut i et fireårs doktorprosjekt om samisk krigshistorie, der jeg prøver å finne svar på to spørsmål. Det ene er hvordan nazistene så på samene innenfor rammene av nazistisk ideologi, og det andre dreier seg om hvilke møter det var mellom samene og den tyske okkupasjonsmakten under krigen. Jeg ble motivert av at folk har generelt lite kunnskap om samisk historie under krigen. Hvis du spør noen om de vet noe om samene under krigen, får du som regel ett av to svar: enten at de rett og slett ikke vet noe om samisk krigshistorie, eller at de har fått med seg historier om samiske grenseloser, altså at de guidet folk over grensen til Sverige.
Jeg begynte å lure på hvorfor man antar at dette er alt samene gjorde under krigen, og jeg bestemte meg for å finne flere historier som er verdt å fortelle om samisk krigshistorie, og å vise at samisk krigshistorie inneholder et bredt spekter av historier.
Hvorfor valgte du å fordype deg i dette feltet?
Jeg skrev mastergraden min i historie om tyske memoarer fra Norge under krigen, og et av hovedfunnene var at de beskriver Norge generelt og særlig Nord-Norge som et slags eventyrland der ting som nordlys, midnattssol og samer dukker opp som noe nærmest overnaturlig. Jeg oppdaget at samene ble en slags eventyrskikkelse i de tyske memoarene, og da jeg oppdaget at det var svært begrenset litteratur om samisk krigshistorie, ble jeg inspirert til å fordype meg i samisk krigshistorie.
Har du en favorittepoke i historien?
I likhet med mange historieinteresserte gutter har jo andre verdenskrig alltid vært en favoritt, men mens de fleste gir litt slipp på det etter hvert, har jeg bare fortsatt å fordype meg mer og mer innenfor det, og tar interessen så langt jeg kan.
Om jeg skal komme med noe annet enn krigen, synes jeg romertiden, særlig tidlig romertid og Napoleonskrigene er veldig interessant.
- Hvor ofte tenker du på Romerriket?
Jeg tror nesten jeg må si hver dag.
Hva og hvor studerte du?
Jeg gikk ut av videregående i 2015, og tok et år i forsvaret før jeg kom tilbake til Trondheim for å studere. Jeg hadde egentlig integrert master i industriell kjemi og biologi øverst på lista, men uka før søknadsfristen gikk ut, tok historieinteressen overhånd, og jeg tok et årsstudium i historie der jeg bodde i Paris det første semesteret. Siden tok jeg et årsstudium i tysk, og senere bachelor i tysk. Jeg tok så enda ett år historie slik at jeg fikk to bachelorgrader, både i tysk og historie. Etter dette tok jeg master i historie og ville søke på en doktorgrad, men ettersom fristen var gått ut brukte jeg det neste året på å skrive en master i tysk. Etter masteren søkte jeg på stipendiat og endte opp her.
Hva tenker du om studielivet nå, i forhold til da du selv startet på studiene?
Det er et vanskelig spørsmål å svare på. Det er jo ikke lenge siden jeg selv var ferdig som student, og det kjedelige svaret er at jeg ikke ser så veldig stor forskjell. Jeg tror nok man må være mer på innsiden for å kunne se forskjellene. Samtidig tror jeg Corona har hatt en påvirkning, både på hvordan undervisningen blir lagt opp, og på hvordan folk forholder seg til studiene. Et eksempel på det er studentene som har hatt digital undervisning på videregående skole, noe jeg tror har hatt en ganske massiv påvirkning. Jeg tror også studentene kanskje har noe dårligere råd enn da jeg var student. Men i det store og hele ser jeg egentlig ikke de store forskjellene.
- Tror du covid har hatt en påvirkning på studentengasjementet?
Ja, det tror jeg. Som sagt er det vanskelig å si når man står litt på utsiden, men jeg har et inntrykk av det. Selv husker jeg fra de siste årene jeg gikk på studiene at linjeforeningene slet mer med å få inn folk til verv og faddere til fadderuka enn de gjorde da jeg startet, så det virker som covid er en mulig årsak.
Hva gjør du på fritiden?
Ett av mange bilder og plakater som pryder Andreas’ kontor.
Jeg spiller fotball og cageball med kamerater, og driver en del med vektløfting oppe på SiT Dragvoll. Jeg har også begynt å gå mye på fjelltur, noe som har blitt min egen vri av den identitetskrisen mange får når de nærmer seg tretti og bestemmer seg for å løpe halv- og helmaraton.
Man styrer jo i stor grad sin egen hverdag når en tar en doktorgrad. Det blir jo en del fritid, men man havner i en situasjon der man alltid har fri, men aldri har fri.
Har du noen tips til historiestudenter som skriver sin første bachelor/masteroppgave?
Der har jeg seks tips:
Begynn med skrivingen så tidlig som mulig. Det spiller ingen rolle om det du skriver i starten bare er ræl, så lenge du får tekst på papiret. Jeg synes det er bedre å bearbeide en tekst enn bare å gå rundt å tenke hele tiden. I tillegg får man ideer av å skrive.
Ha kontroll på hvor du finner kildene. Noter konsekvent ned all informasjon som du tror kan være relevant, hva det er og hvor du henter det fra.
Finn et tema du synes er interessant. Hvis du finner noe som er gøy å jobbe med, blir jobben mye morsommere. Gjør studiene gøy!
Aldri vær redd for å ta kontakt med fagpersoner. Send gjerne en epost til forfatteren dersom det er noe du ikke helt forstår. Mange av funnene jeg har gjort så langt i arbeidet mitt kommer av slike eposter.
Snakk om oppgaven din med andre. Fortell om oppgaven til venner og familie, det skaper entusiasme for deg selv, samtidig som det tydeliggjør hva man har og ikke har kontroll på.
Tverrfaglighet er gull verdt. Man får med seg mye litteratur og teorier som man får bruk for. Her vil jeg også trekke frem utveksling. Av å dra på utveksling får man ikke bare verdifullt faglig påfyll, men det er også kjempegøy å oppleve det å være student i et annet lands storby.
Tusen takk til Andreas som tok seg tid til å la seg intervjue, og takk for gode svar og tips til studentene!