Reisebrev fra Budapest
Parlamentet i Budapest
Er den største bygningen i Ungarn, kanskje også en av de mest estetiske pene bygningene.
Kjært barn har mange navn... satt sammen til ett, Budapest. Med bydeler like varierte som landets historie var vi sikre på at turen ville passe kultursultne historikere fra DHS perfekt. Historien til Budapest kan vanskelig oppsummeres kort, men stikkord er Østerrike-Ungarn, Nazi-Tyskland og Sovjetunionen. Går man tilbake i tid kan man føre bydelen Buda sin historie tilbake til den romerske kolonien Aquincum. Under middelalderen ble Buda til Ungarns hovedstad, mens på andre siden av Donauelven vokste Pest frem som en handelsby. I 1873 ble byene slått sammen til én by. Og for en by det er!
En historisk rik by
Her vises det som var og det som er. (og kanskje det som kommer til å bli?)
Som historiestudenter var vi veldig fornøyde med beliggenheten på hostellet, som var i det jødiske kvarter. Vi bodde kun et par minutters gange unna den største synagogen i Europa, synagogen i Dohany, et vakkert bygg fleres av oss valgte å besøke. Området rommet på sin høyde en stor minoritet jøder, som utgjorde for litt over hundre år siden 20% av befolkningen i Budapest. Hostellet i seg selv var stille og koselig, med gode muligheter for å slappe av og være sosiale før kvelden ute på byen.
Første dagen bestod av litt nedbør
Men, blomster vokser ikke uten vann, er det noen som sier.
Den første dagen erfarte vi en mulig grunn til at romerne valgte å kalle området for Aquincum (den vannrike), for det regnet heftig under den guida turen vår. De lokale guidene var selvfølgelig klare for det og ga oss noen søte gule paraplyer. Noe annet de var godt forberedt på var å fortelle om Pest. Vi tuslet i regnet og fikk en god introduksjon om bydelen vi bodde i. Spesielt populær var Frihetsplassen med minnesmerker som forteller om de mange perioder Ungarn ikke har vært frie. Blikkfanget i plassen var krigsminnet bygget av sovjeterne. Rett bak hadde ungarerne bygget en statue av Ronald Reagan, noe vi koste oss mye med. Turen avsluttet vi kort tid etter guiden stolt hadde vist frem parlamentsbygningen, en ekte perle vi var nødt til å gå forbi flere ganger i løpet av turen.
Ronald Reagan og to DHS’ere i front
Parlamentet i bakgrunn
Dagen etter Pest var det Buda som sto på agendaen. Da reiste vi opp Budahøyden og gikk samlet inn i historiemuseet til Buda slott. Der inne kunne vi se gjenstander og ruiner fra de mange hundre årene slottet har eksistert. Etter det var vi frie til å tusle hvor vi ville. Noen valgte å bli en stund i Buda og blant annet se utsikten fra den flotte Fiskerbastionen, andre gikk inn i kunstgalleriet inne i selve slottet. Mange hadde andre ting de gjerne ville se i byen og koste seg med det. Det fikk man ekstra god tid til dagen etter, hvor planen var å ha ingen planer. Fridagen ble blant annet brukt på å besøke de kjente termiske badene, dra på museum, shoppe og besøke biblioteker. På kvelden møttes hele gjengen på en restaurant for et måltid spandert av DHS. En fin kveld med selvfølgen gulasj til forrett. Dagen etter avsluttet vi turen med et inntrykk da vi dro innom The House of Terror. Et museum for kommunisttiden i Ungarn.
“Se! Det står et ord jeg skjønner!”
“Kult, du må ha gått Historie for du er smart!”
Med alle disse inntrykkene skulle man trodd at vi var tilfredse med å dra hjem, men vi kunne nok ha blitt enda lenger. Det var midlertidig ikke mulig, for hjem til Trondheim måtte vi. Selv om vi hadde høye forventninger før turen ble vi mektig imponert. Vi fikk en smakebit på hva Ungarn sin kultur og historie har å by på og det smakte. Satt på spissen var turen til Budapest en ekte kulturfest!
“Hallo Mamma.”
“Ja, jeg storkoser meg på tur. Du skal få se så mange kule bilder når jeg kommer hjem!”
Brev og bilder av Joakim Kirksæther
